Grenadinene

Date: 28 Jan 2007 12:00
GMT
Lat: 12:38.85N Lon: 61:23.45W "Grenada, a spectacularly beautiful island, has lush green mountains, crystal waterfalls, golden beaches, and the fragrant spice trees that give the island its epithet "Isle of Spice"." Seilerguiden overdrev ikke, det var en fantastisk øy. Vi var en drøy uke i Prickly Bay og hadde et veldig bra opphold. Vi fikk se "hele" øya og besøkte plantasjer, fossefall, urskog med ville aper, sjokoladefabrikk, rom distillery, og mye mer. En utrolig fruktbar øy som nasjonen egentlig får lite ut av.
Grenada var vårt sydeligste punkt og vi grugleder oss til å starte turen
nordover. Vi synes det er litt vemodig å starte turen nordover alt, det er
liksom et tegn på at vår seilas har en ende ikke alt for langt frem og at vi nå
tar et endelig farvel med venner vi har fått som fortsetter syd og vestover for
å fullføre en fullstendig jordomseiling. Selv om det er noen vi gjerne skulle
seilt mer sammen med er det ingen ombord her som har noe ønske om å legge ut på
en seilas over Stillehavet. Vi gruer oss også litt for turen nordover da vi kan
få kryss i mye sjø og vind de neste ukene. Vi gleder oss imidlertid til å komme
nordover igjen for å treffe en del av seilerflåten som var såpass forsynt med
seiling etter overfarten over Atlanteren at de nå Mathias er også til tider lei av mye mas fra slitsomme foreldre og har foreslått å seile båten alene hjem. Siden det likevel er han som gjør alt og styrer båten hele tiden hadde det vært mye morsommere å få æren for det også. (Han er tydeligvis ikke klar over at han til tider sover 14 timer i strekk og får full forpleining om bord, men en 16-åring har til tider et litt eget syn på tingenes tilstand.)
Etter en uke på Barbados fløy Fredrik og Benedicte til
Union Island der vi skulle plukke dem opp. Til tross for at de nå hadde
returbilletter til Amsterdam så slapp de ikke ut av flyplassen før vi kom og
”bailet” dem ut. Det er svært så vanskelig det er å forflytte seg mellom øyene
her. Vi har noen fine dager her og stemningen er upåklagelig. Vi er veldig overrasket over hvor hyggelige negrene er. Selv om enkelte av oss var svært skeptiske til dem i utgangspunktet - så har vi blitt positivt overrasket av brede smil og hyggelige fraser. Noen av øyene har kun noen få hundre innbyggere som alle er mer eller mindre i slekt, og det har de vært i generasjoner. Ja, så det er ikke så rart at det finnes noen litt spesielle varianter av arten. Vi seilte nordover fra Grenada sammen med Hvorfor Ikke, en annen barnebåt og dro via Carriacou til Union der vi plukket opp Fredrik og Benedicte. Deretter dro vi innom Petit St. Vincent for en kort stopp som ble til to døgn da vi virkelig falt for stedet. De små tropeøyene ligger tett her og i løpet av noen dager har vi vært innom Petit Martinique, der de har Karibiens rimeligste diesel og bensin, Union (igjen), Palm Island, Tobago Keys, Canouan, og Mayreau. Dette har vært en skikkelig overdose i krystallklart vann, sand og palmer. Over og ut – Sailabout
Familien i Salt Whistle Bay |