På vei

Etter en ganske lang reise med kjip ventetid i LA satt jeg endelig på flyet
til Tahiti! Snart framme hos Helge og Therese! Dette hadde jeg gleda meg
skikkelig til lenge, og nå var turkise hav og Coquelicot rett rundt hjørnet!
Jeg hadde bomma en (rosa!) sovepille av Else, og den hadde jeg spart på så
jeg skulle få sove godt på veien til Tahiti og da være uthvilt ved landing
der på morran. Bra plan, jeg slukte pilla rett før de franske flyvertinnene
(i Hawaii-kjoler) kom med middagen. Til dessert var det en diger
sjokolademuffin, og den var skikkelig god! Men dessverre, midt under
muffinen slo den rosa pilla til, og jeg slokna! Med muffin i handa og
sikkert med sikkel på haka har jeg noen vage minner om en hawaii-kjole som
tok desserten ut av handa på meg, rødda opp middagsbrettet mitt og til slutt
la et teppe rundt meg! He he, litt for bra pille kanskje, men jeg sov ganske
godt og var utvilt da Helge og Therese kom og hentet meg i den nye jolla
deres på flyplassen! (Flyplassen var på en liten tarm av en øy, og man gikk
ca 15 meter fra flyet til brygga!)

Båten

Couqelicot er en flott gammel dame av aluminium. Det er veldig god plass i
båten og hun har mange praktiske finurligheter. Jeg har ikke så god greie på
båt, men de seilerene som kom om bord på besøk var bestandig innponerte når
de gikk! Lugarene var fine med god plass, og jeg sov ordentlig godt med
bøljeskvulp rett i øra! Vel om bord i båten dro vi av gårde til et sted å
ankre opp, og nå fikk jeg se hvilket paradis jeg hadde kommet til! Havet ER
faktisk så turkist som det ser ut på feiriekatalogbilder, og strendene på
små motuer (øyer med mest sand og palmer) er virkelig helt hvite! Og på
hovedøya, Bora Bora, var det ordentlig grønt og frodig, masse palmer og
annet grønt buskbask omkranset et stort blåsvart fjell!

Aquariumet

Etter en god frokost var det rett ut i til ”Aquarium” for å snorkle med noen
småfisker. Oi oi oi for en mengde med fisk! I alle farger og utførelser!
Noen små og runde og noen lange og tynne, noen gjennomsiktige, noen
knallgule, noen lyseblå og noen turkise osv osv! Jeg har aldri i hele mitt
liv sett så masse fisk på ett sted, ikke på TV engang! Therese hadde med
noen kjeks for å lokke fisken til oss, og vi ble øyeblikklig omringet av
fisk! Det var så mange at jeg bare så vidt så beina til Therese stikke ut
fra stimen! Fiskene var grådige og kjeksen var borte på en snupp, da var de
prøvende borte og sutta på fingrene våre, men fant fort ut vi nok ikke var
særlig gode! Det var helt utrulig å snorkle rundt blant alle korallene og å
se en ny slags fisk bak hver sving! En kjempeopplevelse!!! Jeg hadde ikke
lyst til å gå opp av vannet, men til slutt (når Helge og Therese hadde venta
så lenge at de var helt tørre) måtte jeg og gi meg…

Dykketur

En dag fant vi ut at vi skulle prøve å dykke, for det ble nemlig arrangert
turer hvor man kunne dykke ned på 6-7 meter med instruktør, uten å ha
dykkerlappen! Nemo diving center lovte oss dait med stooore (4-5meter)
lemmon sharks på utsiden av revet og vi gledegruet oss! Jeg skulle ned i
dypet, og Helge og Therese skulle være med og snorkle. Først var det en nøye
gjenomgang av bruken av utstyret og dykket sammen med instruktøren min, så
bar det ut på havet.  Utafor revet var det på med flaska (fy og tung…) og
maske og jumpe baklengs uti. Når vi etter litt utligning kom ned til bånn,
var det helt fantastisk!!!!! Det var bare så dypt at det fortsatt var masse
lys og jeg kunne se ca 10-15 meter utover et helt spesielt landskap! Her
også var det ca en million småfisk, ikke like fargerike som på aqariumet men
heller litt større, og i utkanten, der hvor sikten begynnte å bli dårligere,
svømmte det black tip reef sharks! De var kanskje 70-150 cm lange, men ekte
haier ute i det store havet! Pulsen økte litt da! (Men vi var blitt
beroliget med at haiene her ble matet jevnlig, for å vise de fram til
turistene, så de var gode og mette hele tiden! ...ja, ja…. Man må jo satse
på litt flaks og.. ) Jeg og instruktøren min svømte langs bunnen, og i
begynnelsen var det vanskelig, for om man pustet ut all lufta sank man rett
ned og blei liggende på maven! For å komme seg opp igjen måtte man fylle
lungene med masse luft, og da blei det gjerne for mye og man fløyt for langt
opp. Men etter en del kaving hjalp det og vi kunne svømme inn mot revet. Der
fant vi et digert sneilehus, (sånn gamle damer har hvor man liksom skal høre
havet) men i dette var det faktisk en kembostor snile som bodde! Nok til
middag for 4 tenker jeg! Når mitt dykk var ferdig snorklet vi rundt en stund
og så etter de berømte lemmon sharkene, men de glimret med sitt fravær! Til
slutt ga jeg opp og svømte tilbake til båten, men Helge og Therese holdt ut
til the bitter end og blei belønnet! En middels stor lemmon shark svingte
innom!!!! (jeg så den senere på bildet, da)

Bora Bora fjellet

Etter hvert flyttet vi Coquelicot til Bora Bora yacht club og la oss på en
bøye der. Dette var en liten bar/resturang hvor det var varm(!!) dusj, vann
og vaskemaskin (som bare vasket med kaldt vann, trur jeg, klærne blei i alle
fall bare litt renere enn de var før turen igjennom). Her var det mange
andre båter som lå på svai, og det satt ”cruisers” (seilemennesker)  fra
mange forskjellige land og pratet med hverandre i baren og på brygga. Vi
blei snart invitert over til en av båtene på litt rom og cola og der var den
kvelden spikra! Her ble vi kjent med noen franske og noen brasilianske
gutter, og i løpet av kvelden var det en av oss (det må nok ha vært Therese,
tenker jegJ) som var litt stor i kjeften og skrøyt av at vi skulle klatre
opp på Bora Bora fjellet dagen etter! He he, klokka 09.00 morran etter kom
det en gummibåt med 3 franskmenn og 1 brasilianer og lurte på om vi var
klare! Det var bare å knyte skoa, pakke kameraet og late som om vi ikke
hadde vært på fylla dagen før! Først var det en behagelig tur på flatmark
inn til byen, deretter bar det inn på en grusvei hvor det begynte med en
forsiktig stigning. Det var fortsatt ganske okay, og moro når vi kom til det
jeg mente var en flott jungel, men som egentlig bare var et buskbask! For
etter dette begynte turen! Og for ei tarzan løype! I villaste jungelen! Her
måtte vi klatre opp fjellet, klamre oss fast til røtter og lianer og der det
var for bratt hadde noen knyti et lite tau i en  heller tvilsom rot, så det
var bare å trå til å håpe det beste. Therese og jeg var ikke helt i form og
peste oss oppover mens Helge spratt i forveien som ei fjellgeit. Turen opp
var lang og hard, men etter å ha svetta ut litt rom blei formen bedre og vi
begynte å legge merke til utsikten som bare ble mer og mer fantastisk jo
høyere vi kom! Da vi endelig kom opp til toppen sto vi og klappet oss selv
på ryggen, og var enige om at dette var en tur det ikke var ”bare-bare” og
gjennomføre. Da dukker det plutselig opp ei lita jente på 3 år og spør oss
høflig på perfekt engelsk om vi kunne tenke oss å dele lunsj med henne! He
he da var det haka ned på brøstet!!! Hun het Lea og hadde klatret opp sammen
med foreldrene sine. Jeg er ikke sikker på om det var vi som ikke dugde som
Indiana Jones eller ungen som hadde fått litt for mye møllers tran, men søt
var hun, og hun sakket flytende engelsk OG fransk! Fra toppen var utsikten
helt utrolig fin, veit ikke hvordan jeg skal beskriv den, men den gjorde at
det absolutt var vært alt slit og svetting (selv dagen derpå)! Vi slappa av
litt på toppen, men i horisonten bygde det seg opp med truende skyer. Vi
rakk ned det bratteste partiet av fjellet før himmelen åpna seg, og her var
det selvfølgelig ikke snakk og et kjapt regnskyll! Store, tunge regndråper
gjorde tarzan løypa om til ei sølesklie på minutter og vi kravla oss, ganske
engstelige, forsiktig nedover. Etter langt om lenge kom vi ned til befolkede
områder, og våte som katter og fulle av søle tusla vi oss tilbake til
Coquelicot! Da var det godt med en varm dusj på yacht cluben!

Snorkling med sting rays og haier

En av de beste opplevelsene var da vi var og snorklet der noen lokale matet
sting rays og black tip reef sharks for turister! Vi sneik til oss plass med
jolla da båten full av turister kom for å se da fisken ble matet. Vi hoppet
uti og fikk streng beskjed at vi skulle holde oss bak et tau som lå i vannet
(som om fisken ikke svømte under det tauet?) En lokal kar hoppa uti med ei
bøtte full av fiskeslintrer som han slang ut litt og litt. Ganske kjapt var
det mange kumlokk som svede rundt på bunnen og etter hvert kom det fler
haier også! Det var helt utrolig kult å se svære rokker og så mange hai
vrimle rundt, men det var litt skummelt også, og jeg lurte litt på om ikke
haien kunne lukte om man var redd…. Akkurat da fikk vi øye på den virkelig
skumle fisken, en diger baracuda luska rundt i utkanten av alle de andre.
Den så klar ut til å slå til hvert øyeblikk, med tenner som omtrent sto ut
av kjeften og slemme øyne! Men alle fingre og tær var i behold da vi krabbet
opp i jolla igjen, så vi fant ut at dette måtte vi gjøre igjen! Neste gang
vi kom var det om mulig enda fler hai i vannet rundt oss! Vi fant fort ut at
det var fordi matemannen slang ut masse fiskeslo, kanskje litt for mye, for
haiene ble villere og villere! Vanligvis spiser de ikke småfisken som virrer
rundt, men nå tok en av haiene en jafs, sånn i forbifarten, og dermed
forsvant en liten Nemo inn i haikjeften! Det gikk så fort at jeg ikke var
sikker på om jeg så rett før Therese og sa hun også hadde sett det! Nå bakka
vi litt unna, men det var så flott å se på, og jeg hadde ikke lyst til å gi
meg før jeg hadde fått tatt på en sting ray! Og til slutt kom det et digert
kumlokk svevende bort som jeg fikk klappa på snuta (eller hva det nå er
mellom øynene på dem). Den føltes blank og sterk ut. Ellers gikk det nok
ikke en dag uten at vi var i vannet med dykkemaska på! Med vann på ca 29
grader og masse spennende og nytt å se hver gang kunne man bare ikke la
være!



Ellers har jeg mengder med gode minner fra fantastiske strand dager,
morsomme turer i jolla, (som var reine tivolituren i bøljene! Moro!)
grilling på yacht cluben (med påfølgende fest på Coquelicot), sykkeltur Bora
Bora rundt og masse god mat, Therese er en genial kokk! Og også min venn
oppvaskbalja nevnes. Siden jeg gikk mest i veien da Therese kokkelerte og
ikke helt hang med når Helge skulle gjøre fornuftige ting på båten, utnevnte
jeg meg selv til direktør for oppvaska, slik at jeg også hadde en viktig og
ansvarsfull stillingJ Så var det alle de fine menneskene vi møtte! Spesielt
hadde vi mye gøy med Cathrine og Neville fra Dreamtime! Men det var en trist
følelse når de forskjellige båtene etter hvert seilte videre, for da var det
farvel for alltid!

Dette har virkelig vært VERDENS BESTE ferie, og jeg hadde så mange fine
opplevelser og kosa meg hele tida. Men det beste av alt var å oppleve alt
sammen med to så herlige mennesker og gode venner som Helge og Therese!
Tusen takk begge to for at jeg fikk være sammen med dere på fantastiske Bora
Bora!!!!!! Jeg drømmer meg tilbake litt hver dag!

Matros Andersen