Bahia de Masargandi
With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Sat 24 Jan 2009 03:42
|
09:04.42N 77:51.98W
In the jungel the mighty jungel the lions....oh
hope not! After a day with much wind we ended up here...in paradise hehe! Only
10nm but it doesn't matter. Around us are mangove as far as you can see and we
tok a dingi exploration to day up different rivers. Many ended in deadends but
one of them were really long. It smelled rotten and mangrove routs were packed
all around us. It was exiting but a little bit scarry. I had just read about the
crocodiles, and it didn't help.
Looking forward to more adventures
tomorrow!
Hilsener
Therese and Helge
And now in Norwegian!!
Hei venner!!
Vi kom oss avgårde! Men ikke så veldig langt, bare
10nm hvilket ikke er noe i båtsammenhenger, men men. Vi er like blide for vi er
i paradis, for jungel oppdagelseturer :)
Vi sto opp tidlig idag...eller i hvertfall
tidligere en andre dager, for i dag bålste det ikke "halv storm" så vi tenkte at
vi nå hadde sjansen å kjøre motor videre. Men akk så seil man kan ta. Først
måtte vi kjøre forbi Kuna byen, mellom to rev der bølgene brøt, et på hver side
av båten. Pc:n beslutta seg for å ikke virke akkurat idet vi nærmet oss revene.
Jeg tok på meg "super brillene på", poloroide heter de visst, gjør at man ser
rev bedre og det hjalp faktisk, og sto framme på bauen som en
galionsfigur. Så kom vi ut i åpen sjø, opp og ned, opp opp og ned. Full
suling på motorn men det gikk knappt framover! Coquelicot jobbet og jobbet
seg opp bølgene og splash, det kom dusjer av saltstenk. Helge ville snu men
jeg følte meg sterk i dag og sa at vi kunne vel i hvertfall prøve. Men det var
ikke bra for motorn og ditt og datt. Æh, nå prøver vi, snart viker vi av og da
kan vi seile, sa jeg. Helge gav seg og det viste seg være en heldig
besluttning.(Puh, tenkte jeg, ikke alltid bra å være sta.) Etterhvert kom
fartsmåleren igang, 1,5 , 2, wow 3 knop...men som sagt vi skulle ikke så langt
og tur var det. Vi kunne faktisk seile en god stund men tallet være den sterke
vinden som kom nesten rakt framfra og en strøm som dyttes oss mot land måtte vi
til slutt starte motorn igjen. Så var det på den i gjen, enda en passage med rev
på begge sider, så kom vi inn i roligere vann. Nå hadde vi to valg, 1: dra til
den største byen i Sant Blas (Kuna Yala) eller 2: opp fjorden/elevn inn i
mangroven og jungeln......nr 2! Allt var frid og frøyd, selv om regnskur nummer
5 eller 6 dro over oss, vi var i jungeln igjen. Vi kjørte forbi en liten øy med
to hus på en sekund lurte vi på og ankre der, men husket hvor lite gjestfrie de
første Kunane vært (vår europeiske tolkning, så ikke ta det som sår kretikk). Og
det er kanskje en anledning til at man bosetter seg på en liten øde øy, man vil
ikke ha besøk, så vi slo vekk den tanken ille kvikkt. Så satt vi der og kikket
rundt , holdt et øye på dybde målarn..10, 9, 8, 5, stop! Ikke igjen (forrige
gang var når vi kom til Rosarios nå andre gang, da gikk vi på like ved ingangen
til kanalen). Der sto vi, på sandbunn heldigves. Jeg løp fram pekte hvor
jeg syns det så dypest ut, sen løp jeg bed i båten og løsnet kjølen og
Helge la i giret, også, brøyta vi oss ut i dypere vann! Fin fint med vippekjøl
:) Vi etterlot oss en brun sørja...ops! Så ankret vi opp i nærheten av en
liten bukt. Når vi slo av motorn hørte vi stillheten og lydene fra jungeln.
Mektig!!! Etter draggingen på Los Roques har Helge hatt som vane å dykke ned på
ankeret, og idag var første gang jeg sa at han "ikke fikk lov" jeg har nemlig
lest at det finnes krokodiler i elvene her i Kuna Yala, så det ble ikke noen
dykking på ankere Helge mista plutselig lysten, og det er vel ikke så viktig
!?!
Ikke lenge etter vi kastet anker satt vi klare i
diingien redo for exploration av mangroven. Vi kjørte først in i en bukt og der
fant vi en trang trang kanal rett inn i mangroven. Dingien var akkurat drei nok,
men vi fikk paddle på treverket (røttene) for å komme
framover...au...au...auauau, SNU!!! Bitte bitte små bitende fluer, overallt.
Sitter her med rødprikkete bein nå. Neste elv kom vi lengre i. Vi kjørte motor
men plutselig når den begynte bli smalere -STOP!!!! der satt en kjempe svær
edderkopp (spindel) i sitt nett spendt over vannet. Jeg rakk å få opp paddeln
som for å forsvare meg, men skjønte det var en dårlig ide og kastet meg bakover
i jolla. Så rygget vi oss ut igjen!!! Hmmm, kanskje man bare skal se mangrove på
avstand!! to nye forsøk som sluttet i blindvei (återvandsgrand). Ok en til sa
vi, for klokka nærmet seg at det skulle bli mørkt.
Den siste viste seg å være lang. Den var brei til å
begynne med men ble fort smalere og smalere, det var kuslig og skummelt med
svære trær som hang over vannet, det luktet råttent og de lange røttene til
mangroven så ut som lange heks-fingre. Træna vokste tett i tett, det var kompakt
jungel og noen fugler som fløy fra side til side. Krokodiler tenkte jeg. Tøft
tenkte Helge! Det var som å kjøre inn i et eventyrslandskap (igjen, har visst
brukt det uttrykket mange ganger, men det er sånn det føles). Mine tanker gikk
til Hans og Grete, Helge snakket om brødrene Dahl. Lange lianer, eller røtter
hang ned i mitten av elven, vi dukket og jeg bad om at ikke noe skulle dette ned
i hua på meg. -Nå kan vi gjerne snu for min del, sa jeg. -Bare litt til sa
Helge! Så kom slutten på elven og vi snudde. På vei ut hadde vi høyere
hastighet. Vi har en krabbe i båten sa Helge helt rolig. Hva? En krabbe i båten?
Jeg tenkte han tulla, men så så jeg dit han pekte og der var det en liten
krabbe. Vi døpte han til Sebastian, og jeg lurte på hvordan han kommet inn i
båten. Han måste ha klattret på tauet eller noe...men om han har klattret om
bord imens vi kjørt så sakte, hvem mer kan da ha krabbet om bord? Plutselig sto
alle hår på armene. Men vi fant ingen fler dyr en Sebastian i båten. mange fine
fugler fløy til ett og samme trær, alle fulger vi så fløy itl det samme
trær...hmmm!
Jeg syns fjell er vakkre! De har så mange
forskjellige darger og det er nesten som en 3D effekt på de der de ligger i
rekke bakover, lengre og lengre vekk. Idag når regnet dro seg bort kunne vi se
hvite skyer som sto som pelere opp fra fjellene, da syns jeg det så ut som
regnvære søg tilbake sine regnskyer opp av marken, sprecis som vi bare hatt de
til lån.
Helge sover allerede, det siste han bad meg om var
å sette på vekkerklokke. I morra skal vi se om vi kan få lurt oss med noen
arbeidere på jobb inne i jungeln. Vi leste at de ibland tar medturister, ikke
for at de vil ha penger men for at man som takk for hjelpen hjelper dem å
bære avlingen (skørden) tilbake.
Håper dere ikke har sovnet av mitt lange brev
:)
Store klemmer fra
Tarzan og Jane i jungeln i
Panama
|
