San Cristobal øytur og surfing
With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Thu 26 Mar 2009 22:25
|
00:53.80S
89:36.70W
Hei
hei!
26.
mars og vi har vært på Galapagos i 5dager. Nå skal jeg fortelle om vår øytur her
på San Cristobal som vi gjorde 24. mars sammen med Lennart og
Bjørn.
Vi
kom oss avgårde 09.15 sammen med vår spansktalende guide (er glad spansken blitt
så bra den blitt). Så kjørte vi ut av byen opp mot vulkanen. Veien var laget av
lavasand og slingret seg som en sort slange gjennom det grønne landskapet. Vi
kjørte gjennom en liten langsby og kom fram til en liten tregrind som ledde inn
til foten av vulkanen. Alt her på Galapagos er så gjenomført, ryddig og i stil
og hamoni med naturen. Vi gikk på planker, for å ikke ødelegge vegetasjonen
under oss, opp siden av vulkanen. Den har ikke hatt utbrudd på lenge lenge så
det var nå en 25meter dyp sjø i krateren der fugler døyk for å vakse seg. Det
var ingen fisk i sjøen men byen tok sitt vann her i fra, Strømmen får byen av
tre vindkraftverk, som står for 50% av elforsørgningen og sen er det solsceller
resten. Fra toppen av vulkanen hadde vi fin utsikt, da vi var 900meter opp
:)
Etter
dette stop dro vi videre til sentret for oppdrett av Galapagos
kjempeskillpadder. Før mennskene kom hit tror man det fantes 100.000
skilldpadder på øya, i 2002 var det 1150stykker og i 2009 har de ca 3000st.
Dette sentert er ganske nytt og er et MUST hvis kjempeskillpaddene ikke
skal dø ut. På øya Santa Cruze har man bare en skildpadde igjen av en sort og
det er Lonely George. Man har prøvd å få han til å pare seg med skildpadder fra
andre sorter, men han vil ikke. Når han dør forsvinner enda en rase av Galapagos
fantastiske kjempeskilpadder :( På oppdrettsentret har man henta noen "fine"
eksempler av kjempeskillpadden fra nord på øya, hvilket er det eneste steden det
idag finnes kjempeskilpadder naturlig, og tatt det ned til sødra delen. Når vi
var der hadde de baby'er på 4,3 og 1år. (Tidligere bodde det skildpadder over
hele øya). Når skildpaddene er ca 12år blir de sluppet ut i friheten igjen. Vi
gikk på en sti inne på område med vekster og treer som bare finnes her på
Galapagos og ingen andre steder på jorden, tufft! På dette området kund
skilpaddene gå fritt, men de holdt seg oftest på "sitt område". Noen av vekstene
var et must for skildpaddenes overlevnad. På et sted langs stien var de voksene
skildpaddene. Hunnene var ca 45år gamle og hanene ca 100år gamle. De er virkelig
svære, og utrolig langsome. De hadde en liten sjø de kunne svalke seg i og når
en skulle opp av den tok det han sikkert 10min. Huden dems så ut som lær og når
de la seg ned sa det "dunk" i skalet og det krirket i skinnet dems, som en
gammel lommebok. Beina så helt førhistoriske ut, som dinosaurier/ krokodiller.
Helt fasnierende dyr, og det er et STORT tap for verden om disse magnefike
dyrene skulle dø ut! En tragedie! Det finnes mange forskjellige arter av
kjempeskillpadde på øyene som tilsammen er Galapagos men dessverre ar allerede
flere arter døtt ut. Men som sagt så prøver man nå hjelpe de siste. På en av
stedene var skildpaddene inne blandt buskene, jeg spurte om jeg kunne snike meg
in på da og det fikk jeg...der inne, bak et tre var det to stykker som para
seg!!!!!!!!!!!!!!!!!! Vi lot de være i fred og snek oss glade der i fra. Lengre
fram på stien ble Helge og jeg forsinket da vi havna etter en skildpadde som tok
opp hele stien der han gikk.
Neste
stopp var på en cafe der vi fikk kjøpe en kopp med organisk odlet Galoagos kaffe
og sen bar det av mot et trehus, som er bygt i Galapagos eldste tre. Det kostet
oss 1 dollar for å gå opp i trehuset. Man kunne bo der hvis man ville. Det var
do der med varmt vann og et lite kjøkken, men tror det mest var for å vise fram.
Restauranten var bygd av ølflasker, ca 40000stykker og gangen fram til
restauranten av ølbakkene. Butikken var byggd av gamle vannrør. Tror deres
budskap var at man kan resirkulere :)
Så
sa guiden at vi skulle dra for å se på iguaner :) Vi endet opp ved den samme
stranden vi vært på dagen før (der helge ble jaga av sjøløvehannen). Men denne
ganegn skulle vi se iguaner, vi visste ikke de var der engang når vi var der.
Blandt lavasteinene satt det tre stykker og så ut over havet. Svære, kule
iguaner. De smalt godt inn i omgivelsen, så de var vansklige å se. Totalt så vi
fire stykker. Også disse så helt førhitoriske ut, som
drager.
Nå
var turen slutt og vi skulle hjem til Fernandos hus og få lunsj. Den ble severti
hans garasje. En nydelig fisksuppe til forett og fisk med ris og chips til
hoderett. En super dag som gav oss masse inntrykk og opplevelser vi aldrig
glemmer.
25.
mars (igår) var det tenkt vi skulle på dykke og snorklingstur men det ble
kanselert så isteden dro vi på bølgesurfekurs på Puerto Chino. Først skulle det
bare være Helge og meg med instruktør men så kom det to til i siste lita, og det
var hyggelig. Det var tyske Annika og Brittiske Steve. Herlige mennesker som var
34år, og vi hadde det gøy sammen. Vi stappet oss in i en taxi og ble kjørt i ca
45min til playan. Det var ikke så mye bølger her men et bra sted for
nybegynere da det var sandbreak her og ikke coralbreak hvilket betyr at etter
bølgene bryter havner du på stranden og ikke blandt steiner. Det er jo bra for
oss som ikke har så bra koll på hvor vi ender haha :) Først var det jo å
finne ut av hvilket bein man ville ha forran og sett å kmme seg raskt opp fra
liggenede til knær eller føtter. Det er enn ting å gjøre det på land og en helt
annen å gjøre det i vannet. Bare å sitte på brette i vannet var vanskelig i
begynelsen haha. Men balansen kom på plass etterhvert og vi begynte pørve oss på
å timebølgene. Når dagen var slut klarte vi begge å komme oss opp på knæ og
på føttene (noen ganger, med et stort plast som føljd
såklart).
Steve
sa en så bra sak -Ok vi har kanskje ikke så mye bølger men vi er på Galapagos og
når vi surfer har vi besøk av både rokke og sjløve, hvor ellers har man det?
Bra
poeng! Jeg så også noe jeg tror var en hai som hoppet. Annika som er
marinbiolog sa at haier ikke hopper men instruktøren sa at de kan hoppe hvis de
jakter. Jeg tror det var det! Utenom hai, rokke og sjøløve var det mest bitende
flgende dyr på stranden. De rakkarna bet til og med gjennom solgenserne vi hadde
på oss og var virkelig slitsomme. De var som klegg (blindingar) og stranden
krylla av fluer som så ut som veps (getingar). SÅ vi holdt oss i vannet :) Men
når klokken nærmet seg 16 var vi møre i kroppen og dro glade tilbake til
byen.
Idag
er store slappe av degen. Kroppen er sår og ternger å hvile, pluss at man nok må
ta oppvasken enn eller annen dag. Det er bare så mye man vil se at Coquelicot
blir litt bortglemt i allt. Hun skal få litt opmerksomhet idag. Klokken 17 er
det knytkalas bland seilene. Alle (det er mange) skal møtes på en båt og klokken
18 går alle til en annen båt og klokken 19 til en tredje. Det er en amerikanska
som ordnet dette og dratt rundt mellom båtene og bestemt hvem som skal ha med
hva og sånn. Bra noen tar tak i ting. Pga sjøløvene er det ikke mange som har
jollene sine i vannet, uten benytter seg av vanntaxien som går her, men det gjør
også at vi ikke drar og hilser på hverandre som vanlig, så hun syns vi måtte
treffes nå. Kul ide. Men vi kan bare være med litt for kl 18 har vi
bestemt treff med Steve og Annika. Tror nok 1 time er nok ;)
Jeg
har nå fått klarhet i hva forskjellen på sel og sjøløve er, og kaller nå dyrene
her for sjøløver. De har nemlig mye bedre utviklede labber,med noe som ligner
negler. De er flinke til å bevege seg på land og går nesten uten hinder. Noe som
selen ikke gjør.
Nå
skal jeg lage lunsj!
På
lørdag har vi bokket oss på dykking snorkling på nytt! Bedre lykke denne gang
tror vi. Fra idag skal bølgene bli mindre også, det gjør vannet klarere, så
inget vondt som ikke har noe gldt med seg :)
Masse
klemmer fra oss i dyrenes rike!
Ps
Beklager alle skrivefeil men orket ikke legge det inn i word, håper det går ann
å lese alikevel :)
|
