With the wind in Coquelicot - Niutahi village, Apataki atoll, French Polynesia

Niutahi village, Apataki atoll, French Polynesia

With the wind in Coquelicot

Therese Molander / Helge Larsen

Tue 30 Jun 2009 07:04

15:34.17S 146:24.63W

We have arrived in the village Niutahi. After the boatyard we sat course to this place. The sailing here was windy and we had a big current. Our charts were also wrong so it made it hard for us to find the entrance. But our friend came out in their dingie and guided us in. The first night we stayed by the dock but moved the next day because a big ship was suposed to come with vegetables. Now we are rafted up with our friends in a small lagune, on a mooring, perfect. The boat came but it had no vegetables, but it had meat and ICECREAM!!!

This village is absolutely gorgeous. The streets are in sand and their gardens are full of flowers but the most important thing, the people who live here are super friendly. There have been music in the street (only one big street) for three days now. As inspiration for the once who are practicing botcha, volleyball and soccer for a big tournament in a few weeks. I have played volleyball aswell two times. They are wery including!

Yesterday, sunday, we went to church and then we went out to the reef to watch the surfers. Apataki is known for it's good surf but it's also dangerous, because the coralls are very shallow. They were very good and it was fun to watch.

Helge has been working a lot on the engine lately, the saltwater pump was leaking. But he and Noah got it fixed today. Thank's to Jean-Pierre (former owner) for collecting and building up a very usefull stock of spearparts.

As you probably can see we are having a great time here in Apataki. Unfortunately time goes by so fast, so now we have to go directly to Tahiti from here. We only got to visit one atoll, but are happy any way. We rather spend longer time in one place and get to know the people who live there, then rush through a place and hardly see it. We love this place!

A lot of hugs!

Therese and Helge

And now in Norwegian.....

Halloen!

Nå er vi i byen her i Apataki. Vi har ikke kommet oss videre ennå, liker oss veldig her i denne atollen. På grunn av at vi vært her i tre uker må vi dra rett til Tahiti fra her, men det gjør ikke noe. Egentlig ville vi gå til 4-5 atoller, sen sa vi - I hvertfall en til. Men som det ser ut nå, blir det bare denne. Vi har en teori, at vi hellre blir lenge på et sted og blir kjent med de som bor der og virkelig får en innblikk i hvordan de lever isteden for å stresse til så mange som mulig uten at egentlig se noe.

Dagen etter grillfesten ved Assams boatyard satte vi kursen mot byen (der vi er nå). Seilasen dit gikk som på skinner. Vi hadde vinden bak i fra og seilet bare med forseilet. Vi kom fram, men kunne ikke finne veien inn i passet. det var røde og grønne staker, nord merker og hele pakka, men det stemte ikke. Helge sa at vi SKAL kjøre her, det sier sjøkortet og jeg som sto forran på båten sa -OK men da håper jeg vi har hjul under båten for der framme er det grunnt, sand strand faktisk! :) Vi kjørte mange runder, klødde oss i hode og kunne ikke skjøne hvordan vi skulle komme inn. Vi så jo dit vi ville komme, men det virket så langt vekk. Til slutt kom Noah ut i jolla si og sa hvor vi skulle kjøre. Det viste seg at sjøkortet var feilmerka. Han guidet oss over, der det på sjøkortet sto korallrev, jeg var skeptisk fordi det så faktisk ut som det var korallrev der, men det var bare sterk strøm begge veier. Når vi endelig var framme og lagt til ved brygga gav Vicky meg en stor klem og sa at de savnet oss.

Dagen etter skulle det komme et skip med grønsaker og vi flyttet oss inn i lagunen der Vicky og Noah ligger med sin båt. Så nå er vi fortøyd sammen med de på en moring. Her inne blåser det også, men ikke langt på nær så mye som ute i lagunen. Skipet kom ikke før seint på kveden og Helge hjalp de å fortøye. På skipet leste vi "Måløy" og mye riktig når vi kom ombord, for å kjøpe varer rett fra skipet, var skiltene fortsatt på Norsk. Vi leste "vaskerom", "messe" og "maskinsjef", kult! Dessverre hadde de ikke noen grønnsaker eller frukt bare frossen kylling og kjøtt og.... IS!! Vi kjøpte de to sist nevnte og sammen med Vicky og Noah hadde vi is party. Spiste 2 liter sjoklade is! Mmmmmm!

Det har vært musikk og full aktivitet i hovedgaten i fire dager nå. Det er for å inspirere de som trener infor en stor turnering som skal være på en nabo øy om noen uker. På kvelden har det vært grilling i tillegg. Den som vil kan synge da det er kareoke opplegg, og en dame har masa spesiellt mye at vi skal synge, men et sted går grensa :) haha. Jeg har spillt volleyball to ganger med de lokale og Helge hjalp noen menn med å telle poengene i deres botcha konkuranse.

I fredags var det tenkt at Vicky ig jeg skulle hjelpe til på skolen. Det var siste skoledag for dette skoleåret og de skulle ha show. Men når vi døk opp, på avtalt tid, var alt ordnet. Benkene var utstilt, stolene og scenen var pynett med ballonger, serpentiner, palmblad og tomme brusbokser. Så vi fikk beskjed om å sette oss på en av de utstilte stolene og vente. Det var et live band som øvde. De lo og sa til oss at den kommende halvtimen skulle de væer på repet :)

Noah var her for 7 år siden og kjenner derfor en del folk fra før. En av disse er PO og hans fru. Hun er lærer og denne dagen skulle hun feires,da hun skal gå av med pensjon.

Mens vi satt der kom det fler og fler folk og det kom kaker, på løpende band. Jeg har aldrig sett så mye kake før. Noen damer sto og kutta de opp i biter og vi så hvordan de portsjonerte de ut på papptalerkener.

Så begynte showet! WOW!! Jeg lover dere at det ikke er en underdrift hvis jeg sier at -Jeg trodde ikke barn kunne danse så bra!!! Og for et jobb! Alle som har vært i kontakt eller i nærheten av barn vet at de kan være en liten smule ukonsentrert til tider og at organisere noe kan ta laaaang tid. Dette var en danse show som tok kaka!! (For å ikke glemme kakene altså). Alle barna var kledd opp i tradisjonelle polynesiskt klær, med palmeblader og blomster. Hver klasse framførte i hvertfall en dans og en sang. Noen klasser, som den til "de unge paret" vi blitt kjent med, framførte to, og de var flinke!!!! Hele publikum kokte, og kamerar blikstra og tok film.

Det morsome her er at alt er så naturlig. Som for eksempel, når man kommer til en show og stolene står oppstilt setter vi oss på de plassene stolene står på. Her tar man bare en av stoelne og setter seg der man ser. På så vis vet man at alle kan se. Når vi var ombord i skipet og sto i kø for å få kjøpt varene lo alle og skrattet og pratet. Hjemme hadde vi nok mest sansynlig stått pent og pyntlig på geledd og snakket lavt med den forran eller bak. Ikke at det er galt, men her er alle så spontane, og det er akseptert fordi det er det normale her.

På slutten av showet var det taler og avtakkelse for lærerinnen. Barna hengte blomsterkranser rundt hennes hals og de gav henne et maleri og en dikt. Mange gråt. Etterpå var det en kakefest utan dess like. ALLE fikk kake, selv de som sto utenfor på gaten. Det var mange typer kaker, ostepop og chips. I tillegg gikk de rundt og serverte saft.

På natten hadde vi kylling og enda mer kake. Vicky hadde gjort en cheesecake (som var himmelsk). Så begynte musikken nede i havnen. Der låg Aquarius, båten vi gikk gjennom kanalen med og vi vet jo alle at det er endel tempramang ute og går der....Vi var så mette at vi måtte ta oss en tur på land og bestemte oss for å henge litt med de lokale :) Det viste seg at de hadde konkuranse. Det er to team i byen og de konkurere med hvem som har best lyd i sine anlegg (noe for deg TK). Som vanlig var det venlige og vi kom å snakke med fler av de. En sak som er veldig morsom er at den svenske artisten Busshunter er veldig populær her i polynesia. Og denne kvelden var det tredje gangen jeg hørte svensk tekst bli synget, rart når man er her..."jag sitter hær och væntar, och spelar lite data..." og andre tekster jeg ikke kan. Virker som han er større i utlandet enn hjemme i sverige?!

De ene teamet hadde to store høytalere bak i en pic up og to store høytalere utenfor bilen. Det andre teamet hadde hele anlegget på en kjerre (sånn man har bak sykkelen) og musikken varierte fra tecno, hip hop til disco. Så, vi står der og snakker med de lokale unge og de forteller oss at de holdt på med denne konkuransen siden desember og at de har tillatelse av byen å gjøre dette nere ved vannet fram til klokken 21....når vi står der kommer fru Aquarius ut og er "irritert" for å bruke den barnvennlige versjonen...vi vil helst synke gjennom jorden, da klokken faktisk bare er rett før 21 og vi er turister her og disse gutta BOR her. Visse, kanskje det er dumt å spille så høyt men de var jo her først og det er ikke så seint engang. Hvor skal de ellers være, oppe i byen? Vi syns det er pinlig. Sen til råge på allt kommer hun opp til oss, og det er jeg som får ta støyta. Hun spør om vi sagt til de å demte seg. Jeg sier nei og forklarer at det være folkefest i byen idag og at festen har flyttet seg hit ner til vannet nå. Hun blir ikke glad og steger tilbake til båten. (Som tilleggs informasjon kan jeg si at relasjonen franskmenn og polyneser virker noe betennt fra før...noe om at de kommer hit og tror de eier området....).

Mye av dagene har gått åt til at Helge har mekket motor. Det begynte med at han skulle skifte diselfilter. Han hadde sett at det kom litt vann under motorn og etter en større inspeksjon oppdaget han at det var saltvannspumpa som lekte, MYE!!!! Den har nå gitt han mange timer med tenking og mekking. I Cartagena kjøpte vi en "reparert" pompe, bare for å ha noe som ekstra, men det viste seg, etter mye arbeid, at den var ubrukelig. Idag har Helge fått hjelp av Noah og når de slo sine kloke hoder sammen og tok deler fra begge pomper fikk de en furgerende pompe som nesten holde tett. Sen fant Helge en tettningsring som han trodde ville være "jordbære på kaka" så han demonterte vannpompa IGJEN og når han siden prøvde den Holdt den tett!!! Takk til gamle eier Jean-Pierre, som samlet opp fint del lager.

Igår søndag var i kirken! Det var vakkert, mye sang og friske blomster. Gudstjenesten var i et hus ved siden av kirken da den sprakk for noen år siden. Den er over 100 år gammel og bygget av leire og stein. PO sa byen ikke har penger til å reparerer?!

Etter gudstjenesten var ikke de lokale gutte seine med å få av seg skjorta og få fram surfe brette. Apataki er kjent for sine fine surfbølger og de gutta som vokst opp her vet hva de driver med. Men det er farlig, korallene lurer rett under overflaten. En braziliansk surfer brakk et ribbein her for noen uker siden og alle surfere har beina fulle av arr langs beina. Vi tok jolla ut og så på. Noah hadde tenkt å surfe men ombestemte seg når han så korallene rett under brette, så han lå der ute og så på de andre. Vi satt på lang og filmet og tok bilder. Helge og Noah var inne og viste de bildene idag og de ville gjerne ha fler :)

Som dere skjønner har vi det veldig bra her i paradis! Hver dag er det noe å fikse med, men det er bare små ting...eller som en kveld når vi kom hjem og oppdaget at et oljefilter hadde lekkt så det var olje under hele gulvet. Det ble mye tørking, men alt blir OK når man stikker hodet opp av luka og ser grønn turkist vann og vannet er så klart at man ser bunn under båten.

Vi stor koser oss og blir sikkert noen dager til :)

Masse klemmer

Therese og Helge