Takk for følge på reisen

With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Tue 17 Nov 2009 00:29

17.46.48S 177 22.82E

 

Takk for nå!

Hei alle sammen, her kommer det siste reisebrevet for denne gang. Før jeg skriver om våre opplevelser i Fiji vil jeg takke dere for at dere har fulgt oss på turen og for alle koselige tilbake meldinger vi fått. Det kommer helt sikkert bli flere turer på oss så dere må ikke slutte å sjekke inn bloggen innimellom for den kommer i bruk igjen J Men nå om Fiji.

Vi fikk ca 3.5-4 uker på Fiji før det var på tide å si –Ha det, til Coquelicot. En rar følelse å pakke sammen hjemme sitt, spesielt når man har opplevd så mye ”sammen”. Vi har virkelig blitt glad i henne.

Som jeg skrev i forrige reisebrev var seilasen til Fiji helt perfekt, deilig at siste lange seilas ble bra. Når vi kom til Lautoka for å sjekke inn ropte vi på Opportune over VHF:en og de svarte! De var også på vei til Lautoka, fra nord i Fiji. Det ble et gledelig gjensyn. Dagen der på dro vi inn til byen for billig Fiji shopping. Det var så deilig å komme til en ordentlig by med butikker som faktisk har ting. Utbudet i Tonga og de fleste andre steder vi vært har utbudet vært meget begrenset. Her fantes alt og litt til. Vi gikk på café og restaurant og fikk handlet inn nok mat til å kunne dra videre ut til øyene. Vi dro videre allerede samme dagen. En to timer motor seilas litt lengre sør. Vi ankret opp akkurat før det ble mørkt og på stranden så vi hvordan lysene fra alle ressortene ble tent. Det ble raskt bestemt at vi skulle gjøre Fiji by night. Vi endte opp i Nadi, på Ed’s Bar. En lokal og meget populær bar med høy disko faktor og biljardbord.

Neste dag dro vi ”rundt hjørne” in i Denerau Marina. Fra vannet så vi at det var en restaurant der. Alltid deilig å slippe lage mat. Når vi kom i land ble vi to fuglekasser, WOW! Hard Rock Café, Mama’s Pizza, Kebab King, Italienskt, klær butikker, matbutikk, Internet café og godte butikk! Denerau er virkelig en oase for turister, en liten del av den verd vi kjenner, i det ellers fattige Fiji. Ok, prisene er høyere, men det er fortsatt billig (18nok for en øl). Etter noen dager i Denerau var vi klare for å se mer av det virkelige Fiji og tok opp ankeret og seila av gårde. Målet var Beachcomber.

Beachcomber er en liten paradis øy, ikke større enn at du går rundt hele øya på 5-10 minutter. I midten av øya er det bungalower og en stor bar med en stor scene for live musikk. Rundt hele øya er det hvit sand. Denne øye er kjent for alle backpackers og bra party, men når vi var der var det lav sesong, så kvelden da vi festa var det bare oss igjen når de slo på lyset J Ingali, Helge og jeg var med på Kava drikking sammen med noen av mennene som bor på øya. Vi kjøpte med oss Kava og ble invitert. Etter tre kopper, som ble sendt til oss via de andre i sirkelen, følte jeg ikke leppene mine, og da var det på tide å dra. De sa at etter fem føler man seg helt bedøvet og at man skulle bli trøtt og få vondt i hode dagen etter. Æh, da kan man jo feste isteden og få en opp tur, av Kava blir man bare sløv. Men det var gøy å få være med iden helt spesielle Fiji tradisjonen, at drikke Kava. Man må klappe hendene tre ganger før man drikker og tre ganger etter. Noe med respekt å gjøre, sa de. 

Selv om det var få turister var det mange lokale arbeidere som bodde på øya. De ble veldig glade når vi hadde med oss volleyball, så de var med å spilte hver dag. Ankringen var veldig rolly her så det ble bare to netter.

Neste mål var øya der de spilte inn Cast away med Tom Hanks. Også her var det rolly men det fikk gå, vi skulle jo spandere mest tid på land. Når vi fått jollen i land fant vi skygge under en palme og lå der og så på havet. Når vi seinere så filmen så vi at det var akkurat under den palmen Tom ligger, morsomt. Hver dag kommer det turister til øya, men de ble bare en halvtime eller noe, så var vi alene igjen. Øya er virkelig helt utrolig. Nesten ingen mygg, stor flott hvit strand og helt øde. På kvelden tente vi bål og Eva ble igjen på stranden hele natten. Jeg hadde ingen planer om å bli igjen, da store flaggermus fløy over oss og hylte som gale geiter, eller hvis du spør meg, som vildvittror. Etter mange netter i veldig rolly sjø bestemte vi oss for å dra videre til Muscot Cove, en turist felle men med bra rykte.

Når vi kom til Muscot Cove lå vannet speilblankt og også her var det mange restauranter og hoteller. Vi ble to netter her også og fikk feiret Erland som nå mønstret på Opportune. På dagene spilte vi volleyball med de som ville være med. De hadde også bra billige vaskemaskiner, så alt i båten ble vasket. Men vi ville jo feste. Vi gjorde noen forsøk, men da dette er et familie sted (barn reiser gratis dit, og spiser gratis) var det dødt klokken 22.00. Så vi bestemte oss for å reise tilbake til Denerau og Nandi for en siste kveld med gjengen på Ed’s. Men før det leide vi bil og kjørte til Suva.

Suva er Fijis hovedstad og ligger tre timer i bil fra Nadi. Vi var seks stykker og leide en mini wan. Jeg likte byen godt. Den var akkurat passe stor og hadde alt! Det ble mye gå’ing, i gater og butikker. Mange restaurant, bar og café besøk og på slutten av dagen gikk vi på kino. Helge kjørte tilbake og jeg satt foran med han for å holde utkikk etter villhester.

På lørdagen var det på tide for avskjeds festen med Opportune. Den begynte på en av restaurantene i Denerau, fortsatte i vår båt og seinere på Ed’s. Med oss hadde vi svenske Nicklas som vi truffet i Denerau. Han bor der og jobber med å leverer båter for folk, til New Zealand og Australia. En meget hyggelig og hjelpsom man. Kvelden ble veldig vellykket og vi var ikke hjemme igjen foren klokken 08.00 om morran. Det eneste slitsomme med det var at vi hadde time for å ta opp båten 08.30!! Så det var bare å gå direkte fra festen til jobb. Helge var den store hjelten. Han fyrte opp motoren og kjørte bort. Etterpå spylte han skroget med høytrykkspyler i varmen og fikk ikke sove før vi sovnet i gresset i en park klokken 15 om etter middagen.

De to neste dagene gikk bare til båten. Rydde vaske, rydde og vaske. Vi har leid en del av arbeidenes workshop der vi har jollen og påhengsmotoren. Coquelicot ligger nå ned gravd på land i et hurricanhole. Der ligger hun trygt. Vi har tatt vekk alt som er attraktivt å ta og som kan blåse vekk hvis harde vinder kommer. Vi har også blitt venn med en av vaktene på marinaen og han skal se till henne mens vi er vekk.

Klokken 20.00 i går (17.) dro vi til flyplassen i Nadi og fløy til LA. Etter på gikk turen til London  og her er vi nå, venter på flyet til Torp. Det er faktisk på høy tid å gå til gaten nå, så om drøye tre timer ser vi noen av dere igjen, venner og familie som venter på Torp. Vi gleder oss!!!

Takk for oss og igjen, takk for at dere vært med oss på turen!!

Masse klemmer fra to dypfryste seilere!
Therese og Helge