Date: 24-02-07     Time: 23:59 UTC      Position: 14:36.01N  061:04.16W   Name: Fort de France, Martinique 

Det ble en inntrykksrik dag med leiebil i dag. Sammen med Jan og David fra "Irie" kjørte vi rundt på den nordlige delen av øya gjennom frodig regnskog, flotte kystlandskap og flate og frodige landbruksområder. De er to store fjellområder i den nordlige delen av øya - det ene heter "Piton" igjen (som på St. Lucia) - en spesiell vulkansk formasjon, og det andre er Monte Pelée som er en meget kjent vulkan. Bilturen går mellom disse fjellområdene i tett regnskog og bratt terreng med flere fine bekker med små stryk og fossefall. Vi stoppet også ved en fin kirke med flott utsikt over Fort de France. Kirken er en kopi (i mindre skala) av kirken "Sacre Coeur de Montmatre" i Paris. Etter en stopp i Morne Rouge for espresso og iskaldt vann kjørte vi ned til kysten igjen til byen St. Pierre. Dette var Martiniques hovedstad frem til mai 1902 da Monte Pelée sende fra seg en sky av glohet gass og aske som feide ned fjellsiden og drepte hele befolkningen i St. Pierre unntatt én mann som satte i fyllearrest dypt ned i kjelleren i byens fengsel. Her var det et museum som fortalte om livet før og etter utbruddet samt vulkanen - meget interessant. En stor klokke fra kirken var blitt deformert av varmen. Pakker med spiker var blitt smeltet sammen til en firkantet brikke, og flasker var blitt bøyd og sammentrykt i varmen.

 

Vi kjørte så tvers over øya gjennom mer regnskog og langs den nordlige kysten til Grand Riviere der veien slutter i den koselige fiskelandsbyen. Her spiste vi en veldig god lunsj på en flott fiskerestaurant.

 

Lenger sør på østkysten stoppet vi på en gammel rombrenneri som også er en sukker- og bananplantasjon. Her var det igjen et museum som fortalte om produksjon av sukker og rom med mange gamle maskiner og destilasjonsanlegg. Dessverre var det ikke mulighet for å få en guidet tur gjennom dagens fabrikk. Det går et lite tog rundt plantasjonen som brukes fortsatt i dag og vi tok turistturen ut der både sukkerrør og bananer dyrkes. Utrolig nok for en turistattraksjon kunne ikke guiden snakke engelsk, men en hyggelig fransk familie fikk oversatt de viktigste detaljene for oss.

 

Veien tilbake til Fort de France var en vei-opplevelse av de sjeldne for Karibia. Veistandarden var som E6 fra Sinsen til Gardermoen - firefelts motorvei hele veien - igjen med skilt som forklart av dette var delfinansiert av EU-midler. Overalt får man inntrykk av et ordnet samfunn som virkelig passer på sine hus og nabolag. Søppel finns ikke - bortsett fra i de forskjellige containere for resirkulering av papir, glass, metall osv.  Vi rakk tilbake til båten tidsnok for en sundowner sammen med David og Jan. Veiene våres skilles i morgen da de drar tilbake til Le Marin for å få tak i en ny ankervinsj. Vi treffer dem sikker igjen senere. Dagens bilde er fra rom-museet - en gammel valseknuser som, for de som er kjent i min kjære gamle massefabrikk i Årdal, har visse liketrekk med en tilsvarende valseknuser på linje 3 i tredjeetasjen - som også bør flyttes til et museum snart.

 

 

 

It has been a day of many impressions from our trip in a hired car driving around the norhern part of Martinique. Our drive took us between the two large mountain areas of the north, one set of "Pitons" - a paricular vulcanic formation similar to the ones on St. Lucia, and the huge volcano of Mount Pelée - dormant since 1938. The countryside here is lush rainforest in a steep terrain of deep valleys with becks and waterfalls. We stopped also at a church on a hill with a great view over the bay of Fort de France. The church is a scale copy of the "Sacre Coeur de Montmatre" in Paris. After a refreshing stop for espressos and ice cold water at Morne Rouge, we drove down to the sea again to the old Capital of St. Pierre. This was the capital of Martinique until May 1902 when Mount Pelée erupted in a rather special way, sending a cloud of incandescent hot gasses and ash down the slopes of the volcano and over the city of St. Pierre, killing all of its 30,000 inhabitants save one. He was a drunk sobering up in the deepest part of the cellars of the city gaol. Exhibits included the church bell - bent, cracked and deformed by the heat; a packet of nails melted together into a single brick of nails; bottles and other items bent and twisted in the intense heat.

 

After this we drove across the island again, onto the northern tip of the island - a charming fishing village called Grand Riviere where we ate a very good lunch of local fish and lobsters. We then backtracked a few miles then followed the east coast down to the plantation of Saint James (famous producers of rum) where we looked around the museum which was very interesting in a technical sort of way; though guided tours of the factory were not available to the general public. The plantation is huge, growing sugar cane and bananas, and has its own railway for transporting fertilizer, workers and produce. We took the tourist train for a guided trip round the plantation, which would have been more interesting if the guide had been able to speak English. We got the essence of the information from a friendly French family sitting opposite us on the train who spoke very good English.

 

The road back to Fort de France was a road experience to be enjoyed here in the Caribbean. Dual carriageway all the way, well maintained and signposted - about the standard of a good British A-road like the A1. Everywhere the impression of Martinique is of a well organized country with a population who care for their houses and community. There is almost no litter to be seen and lots of places for sorting of bottles, metal waste, paper etc. We got back to the boat just in time for sundowners with David and Jan. Our ways divide tomorrow as they are returning to Le Marin to get a new anchor windlass fitted but we will no doubt meet up again soon. Today's picture is of an old roller-crusher used to crush the sugar cane in the early part of the rum making process.