Date: 16-01-07 Time: 23:00 UTC Position: 12:38.02N 061:23.86W Name: Mayreau
I går kveld så jeg for første gang et kjent fenomen - den grønne
blinken. I det sola går under horisonten oppstår det en blink av grønt lys
som varer bare noen tidels sekunder. Jeg har lenge trodd at dette var noe som er
mer avhengig av antall cocktails man inntar, men nå vet jeg at det er sant. Det
var faktisk en veldig fin opplevelse.
Det har blåst mye igjen i dag, og med litt nordlig retning som ikke
egner seg for oss å komme nordover med. Vi hadde pratet med "Dumle" litt
angående reservedelene som kommer med Nigels foreldre, og hadde litt lyst til å
prate mer med dem om dette. De lå her ved Mayreau som er litt under en time
nord-øst for der vi lå ved Union Island. Vi hadde vinden rett imot oss og nokså
krappe bølger, men motoren hadde godt av å jobbe litt og vi kom hit rundt
elleve-tiden. Mayreau er en liten og fattig øy med bare 300 faste innbyggere.
Det er tre hoteller men disse er av den mer beskjedne type. Øya har ikke
flyplass heller - som kanskje forklarer hvorfor det ikke er mange dyre hoteller
på en ellers nydelig øy. Vi ligger i en bukt som heter "Saline Bay", men
beskyttelsen fra dønningene er dårlig og vi ruller en god del. Lenger nord er en
perle av en bukt som heter "Salt Whistle Bay", men dette er kjent for å være
populær og også noe utsatt for dønningen når vinden er fra nord-øst. Vi gikk
i land og gikk langs øya over til Salt Whistle Bay - en fin tur på en halv
time. Litt bratt opp til en flott liten kirke med fantastisk utsikt over Tobago
Cays. Salt Whistle Bay var sannelig et flott sted - men smekk full av båter -
stort sett katamaraner og charter-båter. På veien tilbake stoppet vi på en av de
mange spisestedene - Dennis' Hideaway - som er øyas beste restaurant, men
allikevel forholdsvis billig for å være i Karibia.
Vel tilbake i båten var det på tide å kjøle seg med en svømmetur for
kveldsroen senket seg. Dessverre var det skyer på horisonten og den grønne
blinken uteble. Dagens bilde - Saline Bay.
Standa ved Saline Bay. Tre norske båter her -
Dumle helt til venstre, Nano rett til Høyre
for Nigel, og Iospinno den blå foran
Nano.
The beach at Saline Bay. Three Norwegian boats here
- Dumle far left, Nano just to the right of Nigel
and Iospinno the blue one in front of
Nano.
English version
As the sun went down yesterday evening I saw for the first time a
phenomenon known as the green flash. As the sun drops below the horizon there is
a short but intense flash of green light - emerald in colour I would say. I have
heard of this but never seen it before, believing it to be dependent on a
considerable number of Sundowners being consumed before hand. I can only confirm
that it exists and is well worth seeing, even if it does only last for a few
tenths of a second.
We have had another windy day, with a lot of north in the wind - which
doesn't suit us very well at all. We chatted with "Dumle" yesterday about the
spare parts which Nigel's parents are bringing out with them and wanted to have
a longer talk about the timing of this with them. They were her at Mayreau which
is just a short hour's sail from Union Island - and the only island in the St.
Vincent part of the Grenadines which we have not visited yet. We had the wind
and waves dead against us but the motor needed a good hard run to burn off any
carbon deposits on the valves, so we made a reasonably early start, getting here
at about eleven. Mayreau is a small island, pretty poor with just 300
inhabitants. With no airstrip the place has escaped much of the tourist
development of the larger islands, yet is small and safe with no problems of
criminality. The three hotels are all of the modest variety. However there are
plenty of opportunities to eat at restaurants and buy T-shirts. We are anchored
off the beach in "Saline Bay" which is the where the ferry calls and the locals
live. The bay is rather exposed for swell and we are rolling a fair bit more
than we are used to from Union Island. A smaller bay just up the coast is known
as one of the pearls of the Caribbean - Salt Whistle Bay - but is just as
vulnerable to the swell as here when the wind is north of east. This other bay
is also very crowded. Rather than visit by sea, we walked the 30 minutes it
takes along the island - a bit steep at first - to this gem of a place with a
narrow isthmus of sandy beach separating the windward and leeward shores - all
lined with coconut palms - only marred by the T-shirt sellers and the
congestion of catamarans and charter boats. On the way back we stopped at the
Islands best restaurant for lunch - Dennis's Hideaway - which was still very
reasonably priced in comparison with other islands.
Safely back at the boat a swim was needed to wash off the sweat from our
walk. Unfortunately the clouds on the horizon prevented us seeing the green
flash today.
|