Date: 13-10-06     Time: 19:00 UTC      Position: 32:44.49N  016:42.72W   Name: Madeira - near Cancial

Oppe kvart over fire i morges - men det gikk jo bra og 80 minutter senere var vi tilbake i senga igjen! Vi kjørte Ole og Inger Lise til flyplassen og sa våre adjø der. Vi så kun to biler - den ene en taxi - på den 15km lange turen dit. Etter en mer sivilisert omstart til dagen ved ni-tiden, fikk vi levert en stor last klesvask til hotellet som skulle ordne med service-vask for oss. Deretter ble det en lengre biltur langs sørkysten forbi Funchal, til et sted der Sir Winston Churchill pleide å feriere etter krigen, så videre langs kysten på en vei som ikke engang var merket på vårt kart inntil vi fant Ribeira Brava som er en liten ferieby der vi stoppet opp for noe å drikke. Herifra går en vei tvers over øya til nordkysten gjennom en spektakulær dal som er svart bratt enkelte steder og der det ikke er fullt så bratt dyrkes det druer og bananplanter på terrasser som klorer seg fast til fjellsidene. Man kommer fort til nordkysten og her ligger landsbyene også som perler på ei snor i en terreng som er atskillig brattere og vanskelig å dyrke enn sørkysten. Det ene stedet hadde en flott kirke med store malerier på veggene og et tak som også var et gedigent maleri. Et annet sted er kjent for sin byggestil av A-formede hus med halmtak. Man blir til slutt mett av alle inntrykkene og flotte utsiktspunkter, så vi tok "rapida" - den nye motorveien - til Machico der vi handlet en god del matvarer til den store turen over Atlanteren. Dette med å ha en bil og å kunne kjøre inn til 50m fra båten gjør at man får en trang til å kjøpe melk, vann og andre tunge ting.

 

Tilbake nå i båten virker det plutselig tomt her. Vi har hatt Ole og Inger Lise med oss i 14 dager og nå har vi båten til oss selv igjen - noe som virker litt uvant. De var utrolig lett å ha med om bord, som båtfolk selv vet de alle hemmeligheter med å bo trangt sammen med andre, samt setter seg fort inn i hvor vi har ting, hvordan toalettet fungerer, at man ikke skal sløse med vann, at den siste ølboksen i kjøleskapet alltid tilhører kapteinen osv. Vi håper at Inger Lise og Ole er kommet vel hjem til Samsø, Danmark når bloggen sendes i dag.  Det har vært kjekt å ha de om bord og vi har lært litt om hvordan det er å ha mannskap/ gjester ombord.

 

Dagens bilde ble tatt på restaurant i Machico i går kveld. Alle spiste Madeira-grillspyd som sees hengende fra jernstativer på bordet.

 

We got up at quarter past four this morning in order to drive Ole and Inger Lise to the airport where we said our farewells. We only saw two other cars on the road the ten miles to the airport - one being a taxi. Eighty minutes after getting up we were back in bed again! We made a more civilized re-start to the day at nine, packed all our dirty laundry into two sail bags, and delivered them at the hotel for a service wash. After that chore, we took the hire car for a long trip around the island, heading first past Funchal, along the south coast through a village where Sir Winston Churchill spent some summer holidays after WW-2. Onwards along a tiny back road which was not even marked on our map to Ribeira Brava which is a holiday resort most notable for its many cafés and restaurants. From here a road cuts due north across the island up a most spectacular valley with very steep sides - the less steep parts being covered in terrasses growing grapes and banana plants. The north coast is much more rugged and inhospitable than the south coast with only small villages holding on to the steep slopes. In one village we stopped to look at the church which is exquisitely ornamented with large paintings depicting scenes from the bible and a ceiling which is one huge painting. Another village is known for its unusual A-shaped houses with thatched roofs. Being a hot day with no cloud we were getting a bit weary towards the end of the day and took the "rapida" - a new motorway which shows as much of the inside of the mountains as the outside - back to our part of the island. Having a car means buying heavy things, so we stocked up on milk, bottled water and tins at a supermarket before returning to the boat.

 

Back now in the boat the place seems very empty. We have had Ole and Inger Lise with us for 14 days and now that they have gone things feel a bit empty. They were very easy to have on board, being boat-people themselves they know the secrets of living in a confined space with others and also quickly learn where we have things onboard, how the toilet works, that water is a scarce resource and that the last beer in the fridge always belongs to the captain. Today's picture is from our very nice goodbye-meal with them last night. We hope that they are home safe in Samsø, Denmark when this is being published.  It has been really nice to have them on bord Nano, and we have also learned something about having crew/guest omboard.

 

We all ate the Madeiran kebab which you see hanging from wrought iron holders on the table.