Som lovet i går, begynner vi med vår tur til Mull, Staffa og Iona. Vi måtte stå opp ganske tidelig, siden det tar litt tid å komme i gummijolla, komme seg på land, sikre jolla i land, gå inn til sentrum etc, men vi klarte alt dette uten å måtte stresse for mye så tidlig på morningen. Vi hadde derfor god tid til å kjøpe billetter før fergen gikk klokken ti på ti. Første stopp er fergeterminalen på Mull (Craignure), som er en ganske fin plass.  Båten til Staffa går fra den andre siden av Mull, en plass som heter Fionnphort.  Kjøreturen tar litt over en time, og tar en gjennom de flotte fjellene på Mull.  Et av fjellene (Ben Mohr) er en såkaldt  "Munro" - som er over 3000 fot (~850 meter). Det er mange andre som var litt mindre.  Vi fikk dessverre ikke som mye guiding på bussturen, da det viste seg at mikrofonen til sjåføren ikke fungerte særlig bra, men vi lærte at det finnes ørn på denne øya, og litt historie om et par slott.  Ved Fionnphort gikk vi på en mindre ferge som tok oss over til Staffa, en reise som tok 40 minutter.  På veien dit stoppet vi opp og sjåføren av fergen kjørte litt opp til en hai som vi fikk sett på nært hold; den lå ganske rolig i vannskorpen og finnen (og halen) synlig bare noen meter fra oss.  Området her er delvis påvirket av vikingene - navnet Staffa kommer fra det gammelnorske ord for stav pga av de stavlignende kolloner av basalt (svart vulkansk stein). På Staffa gikk vi den korte stien over disse kolonnene til åpningen av Fingal's grotte, stien fortsatte et stykke inn i grotten.  Grotten går 240 fot inn over øyen, vannet virket ganske dypt hele veien. Vi hadde en time på Staffa, så vi hadde tid til å gå opp til toppen av klippene hvor det var mange hekkende fugl (bla lundefugl).  Utsikten herifra var bare helt fantastisk.

 

Vår ferge-båt brakte oss så til øye Iona, som ligger på vestsiden av Mull.  Her har en Irsk kristen (St. Columbia) etablert sitt kloster (på 500-tallet), som ble utviklet videre frem til reformasjonen, når den ble forlatt og forfall tok over.  Interessen for å besøke plassen har alltid vært stor (pilgrimsferd arrangeres en gang i uken).  Et stort vedlikeholdsarbeid har vært gjort helt fra begynnelsen av det 20-århundre. Det er orginale steinkors fra ca 800 år etter kristus fødsel.  Runeskrifter fra en av viking konge som var gravlagt der fantes også.

 

Vi hadde masse tid i Iona, så vi nøt en halv øl på hotellet før vi gikk langs en av de mange hvite strendene der.  Til slutt kom fergen, og det var tid for avgang tilbake til Oban.  På hjemturen stakk vi innom den lokale Tesco-butikken (som var kjempestor) hvor vi provianterte litt mer, så tilbake til prossessen med å få jolla tilbake på vannet og komme oss ut til båten som lå fint fortøyd på en bøye.  Innen vi var kommet oss ut til båten var klokken blitt 9 på kvleden; så en sen G&T ble inntatt noe senere enn vanlig, deretter ble det en sen middag med deilig kylling og masse fine grønnsaker som ble nytt i en fin solnedgang og over 20 grader.

 

I dag stod vi opp sent (litt etter ni),  fikk igang motoren, og slapp fortøyningenklokken halv ti.  Frokost ble inntatt mens vi gikk for motor nedover kysten under en klar blå himmel.  Etter en time kunne vi sette seil da solgansbrisen startet. Ca klokken elleve stoppet vi opp på en liten øy/landsby kalt Easdale, som var en av av de største skiferbrudd senter i Scotland for over 200 år.  Nå er husene benyttet som feriehus, og noen fastboende kunstnere holder til her.  Det var også et skiferbrudd-museum på øya som vi besøkte. (Posisjon N56.17.68 W005.39.18 ). Vi droppet ankeret like utenfor en gammel brygge som var i bruk for eksportering av skifer (brukt som takstein).  Vi gikk i land og utforsket øya.  I ettermiddagssolen var den et vakkert skue, og med det fine varme været vi har hatt de to siste dagene ble det en fin tur i shorts.  Det tok ca ti minutter å gå rundt øye, og vi brukte en halvtime i museet.  De hadde en liten resturant på øya, men vi valgte å innta lusjen tilbake i båten da vi hadde mye deilig pålegg og ferskt brød. Vi startet å seile videre sydover da vinden økte på; det viste seg å bli en livlig seiltur i shorts nedover kysten, kjempende mot den sterke mot-strømmen i en artig og varm duell hvor vi måtte slå ofte.  Dette var perfekt seiling, endelig varm vind og masse sol, og ikke minst en interressant vind og en flott seilas.

 

 

English version