Date: 22-12-06 Time: 23:30 UTC Position: 13:00.63N 061:14.51W Name: Port Elizabeth, Bequia - Grenadines.
Vi dro fra vår ankerplass i Rodney Bay en halv time etter solnedgangen.
Vinden var nokså variabel og vi vekslet mellom seiling og motor langs hele
le-siden av St. Lucia. Da vi kom klar for øya fikk vi til gjengjeld mye vind og
vi kunne seile med lite seilareal. Vi hadde opp til to knops motstrøm - som er
litt kjedelig. Da vi kom i le for St. Vincent var det samme opplegg med for lite
vind igjen. Klar av St. Vincent hadde vi liten kuling inn fra siden og en nokså
klumpete sjø pga strømmen. Siden det var så mye endinger av seilføring osv.
valgte jeg å være på dekk hele natta - men hadde sovende vakt slik at andre så
etter andre båter osv. Vi var ferdig med å sette ankeret kl. 8 i morges, og
kunne sette oss ned til en avslappet frokost. Etter frokost tok Ann, Ruth og jeg
jolla in til Port Elizabeth for å melde vår ankomst. Det var et lignende opplegg
som i St. Lucia, men siden vi var tidlig ute var det ikke kø og det hele ble
unnagjort på en halvtime. Det gikk greit å få Ann og Ruth godkjent som
avmønstrende mannskap. Resten av dagen fikk vi til oss selv og tok livet med ro
ombord. Jeg har dykket ned til ankeret for å forsikre meg at det sitter godt, og
som ekstra sikkerhet har lagt ut enda et anker - det er så lite ekstraarbeid når
vi skal være her i mange dager og vi sover alltid bedre når vi vet at
bunnutrustningen er i orden.
Bequia i ganske pen. Øya er den nordligste av Grenadinene, like sør for St.
Vincent. Det er seks tusen innbyggere - omtrent det samme som Årdal der vi
kommer fra. De fleste bor her i hovedstaden Port Elizabeth som ser ut til å ha
de viktigste butikkene. Vi skal utforske mer i morgen.
Our Anchorage at Port Elizabeth
Ankerplassen vår ved Port Elizabeth
English version
We left our anchorage at Rodney bay about a half hour after sunset. The
wind was rather variable in the lee of St. Lucia and we sailed and motored in
periods along the coast. Clear of the island the Trade wind whistled through the
gap between St. Lucia and St. Vincent and we sailed quickly under well reefed
sails. The passage in the lee of St. Vincent was again dominated by light winds
and some motoring. We weren't helped much by a current going against us at up to
two knots. The gap between St. Vincent and Bequia is renowned for choppy seas
and fresh winds and we were pleased to get into the lee of Bequia. We ere
finished with the anchoring at eight o'clock - just in time for a good breakfast
on deck before Ann, Ruth and I took the dinghy ashore to clear customs. As we
were quite early there we no real queues, and the procedure - much like St.
Lucia - took only half an hour. It was no problem to get Ann and Ruth approved
as departing crew either. They went looking for a hotel while I returned to the
boat. They picked up their luggage in a water-taxi later in the morning. The
rest of the day has been spent relaxing and sleeping on board. I have dived to
check that the anchor is well du in - which it is - and have also set a second
anchor at an angle to the first as extra security. We sleep much better when the
ground tackle is sitting well.
Bequia is very pretty. It is the most northern of the Grenadines - just
south of St. Vincent. There are just six thousand inhabitants mostly here in the
capital Port Elizabeth. We will explore more fully tomorrow.
|