027:51.00N 017:56.00W

 

Hei til alle som har fulgt meg på denne turen over atlanterhavet. Nå har jeg ikke mange timene igjen før jeg kan sette føttene på land. Når kvelden og natta er over er også de timene over.

Er snart på nordspissen av øya El Hierro. Seiler så direkte til Porto Mogan.

Jeg synes det har vært en flott tur .At det til tider skjer ting, må man være forberedt på og kunne takle.

Det er IKKE andre regler for meg når jeg seiler alene, en for de som seiler med mannskap ombord. Jeg kan ikke fraskrive meg ting bare forde jeg seiler alene.  Skulle noe hekte seg fast i ror og eller propeller, ja så må jeg ned under båten og ta det løs. Derfor har jeg med dykkerutstyr til sånt bruk.

Skulle noe skje slik at jeg må opp i masta, ja da må jeg opp i masta, og har derfor med klatreutstyr for å kunne gjøre dette alene.

Skulle det bli en storm, ja så må jeg vite at både jeg og båten tåler og takler det.

Dette er noe man mentalt må være forberedt på. Og når da slike ting hender meg, klager jeg ikke, fordi det er en del av gamet. Jeg fikk jo ogå lekkajse mellom toppskrog og underskrog. Hadde jeg ikke da vært så heldig å ha med  en tube sikaflex ombord og fått tettet de største lekkasjene, ja da hadde turen blitt adskillig mer strevsom.

 

Det eneste jeg lurer på er, hvis nå denne Spekkhoggeren som var på besøk hos meg hadde kommet dagen før ,mens jeg holdt på å fjerne garnet fra propellen.

Hvordan hadde jeg reagert hvis den hadde kakka meg på skulderen og jeg hadde snudd meg og sett rett på det svære svarte monstret. Som de aller fleste av oss , ville jeg vel ha beholdt roen, slått av en liten prat med den ,takka for besøket og klatra rolig ombord. Ikke sant.

 

 

 

 

 

Hilsen Jan