Månen er voksende.

Den er allerede halvfull.

Det gir oss et vakkert og trollsk lys når solen går ned.

I går kveld hoppet delfinene langs båten i månestrålene.

Vakkert.

 

Glemte å fortelle at skipper Haakon var så laid back før start igår at han spilte saksofon for oss.

Jan Johansson`s “Visa från Utanmyra” krøp innsmigrende ut fra cockpit og videre utover sjøen.

Og jammmen kom saksofonen fram igjen en times tid etter start.

Vakkert spill med mye lengsel.

Nesten så man fikk en liten tåre i øyekroken.

 

Vi gjorde 195nm første seildøgn i Stillehavet og er veldig fornøyde med det.

Hadde fin vind i natt og seilte med redusert seilføring, men så allikevel 10,4 knop over grunn på fartsmåleren.

Nå seiler vi med spridde seil og gjør 8-10 knop med kurs 230, dvs direkte på Galapagos.

Det mens jeg leser julepresangen fra Jesper:

Kurt Vonnegut: Galapagos.

Hysterisk morsom, veldig svart og utrolig aktuell for oss om ca 3 dager.

Da mener jeg beskrivelsen av dyrelivet på øyene – forhåpentligvis ikke resten av historien.