Fra Malta mot Sardinia.

S/Y KO-KO
Haakon Dyremyhr / Ellen Bjerknæs
Sun 22 May 2011 06:53
Vi kom fram til Marina del Sole, Cagliari på Sardinia ved 12 - tiden i går etter 50 timer i sjøen.
Overfarten har vært veldig bra.
Etter å ha fyllt diesel fra en tankbåt forlot vi Valletta i strålende sol og god sommervarme.
Vi heiste seil og duppet avgårde i nordvestlig retning - svak vind 4 - 6 m/s fra SØ og rolig sjø.
Her trengte vi bare et waypoint og det lå 330nm unna så det var bare å slappe av og nyte roen.
Etter noen timer stilnet vinden og det var bare å setter på motoren.
Når autopiloten gjør jobben, sjøen er flat og båttrafikken er liten får vi god tid til å lese, tenke lage og spise gode måltider og bare stirre ut på det store, åpne hav.
Vi hadde besøk av noe småfugler som ville hvile seg og ble med noen nautiske.
En stor havskilpadde dukket også opp, lå og solte seg i havoverflaten og dukket raskt ned da vi ble for nærgående.
Ellen leste boken om Ho-Ho og de tre nordmennene som seilte jorda rundt fra 1933 - 37 og Haakon leste om Per Tangvald og hans meritter.
Vi har det MYE enklere i dag!
Når vi bare er 2 ombord har vi 3 timers vakter.
Haakon startet første nattevakt og da Ellen dukket opp ved midnatt var det strålende måneskinn og det glitret av "diamanter" i Ko-Ko`s kjølevann.
Enkelt å komme på vakt da.
Man blir bare sittende å se utover - helt andektig og målløs.
Et par stjerneskudd åpenbarte seg også.

Ved 6 - tiden var det soloppgang - fargerik og vakker og med den fikk vi besøk av 3 delfiner.
Det forble nesten vindstille hele dagen. Vi kjørte for motor, hadde nydelig sommervær og fikk god bruk for solkrem med høy faktor.
Utover kvelden ble det tilskyende og vinden økte på fra ØNØ retning og det var tid for seiling igjen.
En kjempestor delfinflokk fulgte oss lenge og vel og de riktig flørtet med Ko-Ko.

Da Ellen kom på vakt kl 03.00 var været blitt riktig ufyselig med regn og dårlig sikt.
Det blåste 9 - 12 m/s og vi gjorde 7 - 8 knop.
Etter en liten stund så jeg på AISèn at et digert tankskip kom bakfra med samme kurs som oss.
Skipet het Cap George, var 20 meter bredt og 247 meter langt.
Da føler man seg liten i forhold.
Han kom stadig nærmere og hadde god fart.
Og han så ikke ut til å ville endre kurs.
CPA (closest point of approach) var 91 meter og det var 12 minutter til han ville være der ifølge AIS`en min.
Jeg bestemte meg for å kalle ham opp og på tredje forsøk på VHF`en svarte en mørk stemme:
Who is calling Cap George?
Jeg følte meg som den minste av de 3 Bukkene Bruse og svarte lys i målet:
This is sailing yacht Ko-Ko. We are 10 minutes ahead of you. Can you see us?
Ho,ho. Of course I can see you!!!
I will overtake you on my starboard side.
Thanks a lot var svaret før jeg lettet kunne seile videre på min faste kurs.
Kort tid etter kom en kjempevegg opp på min babord side og Cap George dro rolig og raskt forbi.

Da vi nærmet oss Cagliari kom det en stor, rask grå skygge rett mot oss.
Det var Guarda de Finanzia i en grå, hurtiggående båt som la seg rett ved oss, tok bilder og pekte.
Etter kort tid ropte de oss opp på VHFèn og vi måtte svare på alle slags spørsmål.
Da de var fornøyde takket de høflig og ønsket oss god tur videre.

Vel inne i Marina del Sole ble vi anvist plass og en spretten italiener kom ombord med mooringlines, pratet en hel del på italiensk før han forsvant igjen og vi måtte fikse resten av fortøyingen selv.
Registreringen var enkel, de skrev Ko-Ko på et kladdeark, noterte 17,5 meter som lengde og prøvde å lese fornavnene i passene våre.
Dett var dett!
Etter en god brunch bestående av egg, bacon og en ankerdram ble det et par timers søvn før vi gikk ut i Cagliaris yrende kveldsliv og fikk oss en riktig italiensk pizza med husets vin til.
Det smakte fortreffelig!

Turen fra Malta til Sardinia var 333nm og tok 50 timer.