Martinique og Dominica
S/Y KO-KO
Haakon Dyremyhr / Ellen Bjerknæs
Fri 25 Jan 2013 21:52
Han er seilmaker hos Elvstrøm og en iverig og dyktig seiler.
Lørdag fikk vi sjekket ut av St. Lucia og så satte vi kursen for Martinique.
Målet var den vakre bukten Grand Anse og dit nådde vi etter 4 timer fin seilas med Code 0 i vindstyrke 8-9/s.
Ko-Ko surfet fint avsted i rundt 8 knop.
Vi ankret opp og gikk for å sjekke inn, men det var feil på computeren så det fikk vente til over helgen.
Tydeligvis greit å være i "Europa" igjen - ingen stress med imigration og passkontroll.
På kvelden gikk vi til en Creolsk restaurant på stranden og der traff vi Tove og Gunnar Myhre fra båten Embla.
De har tidligere seilt jorda rundt og er nå bare på kosetur i karibien etter at Gunnar seilte ARC 2012 sammen med 2 venner.
Vi har mange felles kjente og mye å snakke om, så det ble en kjempehyggelig kveld.
Dagen etter motret vi bare rundt neset og havnet i Anse Mitan hvor vi var for 1 års tid siden.
Dette er en fin og trygg ankringsplass.
Vi tok på gode sko og gikk over fjellet til bukta de kaller Anse a l`Ane.
En kupert tur og litt slitsomt i varmen.
Da vi kom fram til Anse a l`Ane fant vi en hyggelig strandbar/lunch restaurant.
Vi slo oss ned her, badet, drakk øl og så på folkelivet.
Og folkeliv var det.
Søndag er virkelig familiedag på denne franske øya og vi havnet midt i smørøyet.
Hele familien samles til lunch, mor og far, ung og gammel benker seg i skyggen under parasoller og solseil.
Mens vi alle venter på at det helstekte lammet skal bli ferdig grillet drikkes det vin og gestikuleres villt og hemningsløst på fransk vis.
Vi storkoser oss og føler oss helt hjemme.
Maten er nydelig og vinen enda bedre - franskmenn kan dette med gastronomi.
Timene gikk fort og etter et siste bad er det bare å tusle hjemover til båten.
En utrolig fin dag full av gode inntrykk og opplevelser.
Mandag er det tid for innsjekking på Martinique.
Vi tok ferje til Fort de France, en koselig liten tur over bukten.
Vi finner lett tilbake til Chandleren - vi var jo her for 1 år siden.
Der er det bare å sjekke seg inn på computeren der, trykke på print og få stempel av butikk innehaveren.
Gratis er det også.
Man kan jo ikke besøke en chandler uten å handle litt ,og med velfyllte bæreposer rusler vi rundt i byen litt og finner et koslig lunch sted.
Stedet er en jazz cafè og de har en liten bakhage hvor de serverer nydelige lunchretter.
Kokt laks med saus hvor man aner smak av vanilje, tunfisk med smak av citron, spennede kyllingretter a la Creole osv....
Og selvfølgelig Flan til dessert. Vi er jo i Frankrike.
Flan coco
Flan guave
Osv, osv.
Kvelden tilbragte vi i båten og Karl Otto var grei og hadde spleise kurs med oss.
Kjekt å kunne.
Tirsdag 22. jan seilte vi opp til St. Pierre på nordøst siden av Martinique.
Byen ligger ved foten av en aktiv vulkan som heter Mt. Pelèe.
St. Pierre var en nydelig by som ble kallt Karibiens Paris.
Den hadde 30.000 innbyggere og en livlig handel med resten av verden.
De eksporterete rum, sukker, kaffe og kakao og dette hadde gjort plantasjeeierne rike.
Men i mai 1902 kom vulkanutbruddet og ødela hele byen og drepte 29.933 mennesker.
Kun 2 mennesker overlevde inne i byen, bl. a en som satt i en steincelle dømt for mord.
Han fikk store forbrenninger og fikk siden jobb på sirkus hvor han ble vist fram som en kuriositet.
12 skip gikk ned og de kan nå sees om man dykker i bukten.
I dag er St. Pierre en liten og litt søvnig by.
Mange ruiner sees enda og flere steder er nye hus bygget vegg i vegg med de gamle ruinene.
De har et museum som godt viser St. Pierre før og etter katastrofen - et sted det er vel verdt å besøke.
En 30 minutters gange unna har de også et rum destillery.
Maren og Karl Otto tok seg hit i varmen og kom tilbake fullastet med vellagret rum og rumpunch.
Det ble en livlig ettermiddag før vi tok oss inn til land for å spise middag på "La Tamaya"
Dette stedet kan anbefalles!
Det drives av et eldre fransk ektepar som kom hit med båt.
De har innredet stedet maritimt og koselig.
Han lager maten og hun serverer.
Her er det alt fra froskelår til snegler og det smaker UTROLIG godt.
Spennende tilbehør og helt ferske råvarer.
På fingerspråk og med noen franske gloser gjør vi oss forstått og kvelden er fantastisk hyggelig.
Dominica.
Onsdag heiser vi anker kl 06.00 og setter kursen mot Dominica.
Det er mye vind rett i baugen og store bølger de første morgentimene, men etter et par humpete timer for motot får vi opp seil og alt blir mye bedre.
Vi heiser storseil og genoa og har 10m/s fra øst.
En flott og rask seilas, vi når Portsmouth og Prince Rupert Bay etter litt over 7 timer.
Her blir vi møtt av Martin og hans båt Providence.
Han ønsker deg velkommen til Dominica, The Paradise, og viser deg diskret til en god ankringsplass uten å være masete.
"Båtgutta" her har dannet en gruppe de kaller Pays.
De har organisert et vakthold, tilbyr tjenester, hjelper deg med turplanlegging og alt hva du måtte ønske.
De har et kjempegodt rykte og kriminalitet i bukta er lik null.
Vi avtaler både Indian River tur og rundtur på øya med Martin.
Ikke før vi har fått ut anker og Martin har forsvunnet hører vi noen rope Ko-Ko.
Og der kommer jammen Anders fra Victory Too forbi.
Han traff vi første gang i La Coruna i 2009 og har senere hatt jevnlig kontakt.
Vi avtalte middag og kvelden ble kjempehyggelig på Big Papa`s restaurant.
Kl. 07.00 neste morgen ble vi hentet av Marttin som skulle ta oss med på elvetur på Indian River.
Det var bare 5 min å kjøre til elvemunningen med båten hans, så var det av med motor og roing opp elva.
For en fantastisk tur.
Tidlig morgen rett etter soloppgang, varmen hadde ikke fått tak enda og morgenstillheten var nydelig.
Bare åreslag som brøt vannflaten i god harmoni med livlig fuglesang.
Martin var iverig og pekte ut fugler, planter og krabber ettersom vi sakte gled oppovar elven langs mangrovetrærne.
Hele stemningen var magisk.
Lyset var fantastisk der det trengte seg ned gjennom trærne som nærmest dannet en portal over elven.
Jeg tenket for meg selv at denne turen kunne vare evig.
Da vi kom til enden av elven, der man ikke kunne ro lenger, tok han fram grapefrukt, skrellet den og bød rundt.
Det smakte herlig.
Han fortalte og skrøt av landet sitt.
Dominica, ca 72.000 innbyggere, har 8 vulkaner. Det høyeste fjellet er 1600 meter høyt og det er en paradisøy fremdeles ganske uberørt av turisme.
Som det står i boka: Hadde Columbus kommet tilbake til Karibien nå, er det kun på Dominica han ville kjent seg igjen.
Her gror alt av frukt, grønnt og blomster.
Bunnfargen i flagget er grønnt - det er den første fargen du tenker på når du ser øya.
Martin forteller at de har vært uavhengige i 34 år og han er stolt av nasjonalsangen deres.
Så stolt at på vei nedover elven igjen sitter han og synger den for oss med klar og tydelig røst.
Dette mens båten glir langsomt og stille gjennom vannet og sola kjemper for å sende sine stråler gjennom alt løvverket som dekker elven.
Utrolig flott og utrolig sterkt.
Etter et par timer i hans Paradis tar han oss tilbake til båten.
Og klokken er bare 09.00 på morgenen og vi har hatt en opplevelse for livet.
Senere på dagen tar vi en tur inn i "sentrum".
De lever enkelt og det er primitivt.
Men det har sjel.
I dag har vi vært på rundtur på øya med Paul.
Han jobber for Martin og er like stolt og entusiastisk.
Vi har fått innblikk i blomster og planter, trær og frukt.
Han har vist oss små landsbyer, hilst på familie, vi har fått kjøpt kokosolje og andre spennede oljer.
Vi har smakt på lokale retter, sett rødt vulkanfjell og vill natur mot Atlanterhavsiden.
Vi har sett og besøkt en "kald vulkan" som skal være veldig helende og vi har sett folk fra den opprinnelige karibiske befolkningen.
Det har vært en dag full av inntrykk og opplevelser.
Og det som gjør det aller mest spennende er jo folk vi møter her.
Nydelige, hjelpsomme, humoristiske og glade.
I kveld er det igjen middag med Tove og Gunnar på "Embla" og i morgen går ferden tilbake til Martinique hvor Maren og Karl Otto skal forlate oss.