Panamakanalen dag 2.
S/Y KO-KO
Haakon Dyremyhr / Ellen Bjerknæs
Sun 2 Feb 2014 13:04
Det er best å være klar når pilot og adviser skulle komme kl 06.00.
Fantastisk å sitte helt stille i cocpit med en kopp glovarm kaffe og se dagen våkne i Gatun Lake.
Over vannet lå det en grå dis som langsomt fordampet ettersom solen begynte å våkne.
Dette satte brøleapene stor pris på, de ulte som besatt der inne på land.
Fuglene stemte i med et kjempekor, hver fugl sang med sitt nebb og dagen kunne begynne.
kl 05.55 kom jammen også pilotbåten, men han hadde bare vår los Juan med seg.
Adviserene kom først en time senere og dermed bar det avsted.
Som en andeflokk tøffet vi avgårde i ca 6 -7 knops fart. Gatun Lake er, som tidligere sagt, en kunstig innsjø, den er 26 meter dyp på det meste, og skjuler en tidligere bosetting i området.
Vår los fortalte at han i yngre år hadde dykket der, og det var godt bevarte bygninger, som f. eks en kirke å dykke på.
Før kanalen ble åpnet i 1914 ble innsjøen dannet og fyllt opp med vann. Dette tok ca 2 år, og da ble alt dyrelivet jaget opp i høyden.
Dermed har dyrelivet på de gjenværende toppene blitt fantastisk og mangfoldig, helt ulikt alle andre steder i verden, ble vi fortalt.
Plutselig så vi en krokodille like ved land. Det så først ut som en rolig glidene tømmerstokk, men etter nøyere studier viste det seg å være en krokodille.
Turen tok nærmere 4 timer. Det var store, åpne områder, det var smalere passasjer og vi passerte også landsbyen Gamboa hvor det tidligere kun var bosetting av folk som jobbet for kanalen.
Fram til 1999 tilhørte kanalen og 5 miles på hver side amerikanerene. Dette området ble bare kallt «The Zone"
Nå er området igjen tilbake på panamahender og dette er befolkningen her veldig stolte av.
Etter å ha passert den vakre Centenario broen var vi fremme ved dagens første sluse, Pedro Miguel.
Samme prosedyre som dagen før.
Nesting med Adela.
Monkeyfist med tau.
Leiing inn i slusen.
Festing av liner.
Vente på de andre båtene og så bar det nedover ca 8 meter.
Nå var det viktig å slippe ut tauet raskt nok og holde godt igjen for vind og strøm bakfra.
Alt gikk som smurt nå som vi var litt erfarne.
Mens jeg sto der med full fokus på tauet «mitt» fløy det en flokk pelikaner majestetisk langs vannflaten på jakt etter fisk
Vi kom oss fint ut av slusen og tøffet sammenbundet den ene nautiske milen over til Miraflores slusene.
2 trinn til ned nå så var vi i Stillehavet.
Ved Miraflores slusen er det web kamera. Vi fikk losen vår til å be om innzooming på vår båt, og jammen ble det et fint bilde av Ko-Ko i Miraflores slusen.
Bildet ligger på Ellen og Haakon`s FB side.
Miraflores slusen er 2 trinn og de ble begge forsert uten problem.
Vi skled sakte ut av Panamakanalen, løste opp nestingen og lempet fenderdekk og liner over på Adela.
Noen få nautiske til så bar det under Americas broen og der var Ko-Ko og vi i Stillehavet.
Må innrømme at det dukket opp litt fukt i øyekroken og et stolt sug i magen.
We made it.
Tusen takk til Liv og Hans for et flott døgn. God hjelp og kjempekoselig selskap.
Deilig å kunne dele denne opplevelsen med dere, og vi ønsker dere lykke til gjennom kanalen den 13-14. februar.