Jeg klamrer meg fast til navigasjonspulten og PC`n mens jeg prøver å skrive noe kreativt på bloggen.

Siden i går ettermiddag har vi hatt mye vind og høye bølger.

Dette var som forventet, og hva meterolog Mads forutsa.

Denne type vær er vanlig utenfor tuppen av Colombia og ned mot Cartagena.

Det tar tid til å venne seg til den enorme krengingen av båten.

Vi løper alle rundt med en merkelig gange når vi prøver å bevege oss fra sted til sted ombord.

2 raske skritt fram, stå helt i ro og klamre seg fast, fortsett videre framover når båten tillater det.

Soving foregår i en slags spyderman/woman posisjon uten at søvnkvaliteten er helt på topp.

I natt lå vinden mellom 15-17m/s, men vi hadde over 19 i kastene.

Fartsmåleren på Ko-Ko viste 13,2 knop på det meste, og vi hadde inntrykk av å kjøre/seile et lokomotiv.

Dette selv om vi hadde rev i storseilet og spridde med den lille fokka.

Bølgene er opptil 3,5 meter, de er uforutsigbare og uregelmessige.

I morges hadde vi vært 2 døgn på styrbord halser og gjort unna nærmere 400nm.

Ved daggry var det på tide å jibbe og sette babord halser med waypoint rett på Colon.

Glenn og Ellen på fordekk og Anita og Haakon i cockpit.

Alt gikk etter planen og vi hadde fin seilføring en kort tid.

Da vi skulle sette oss ned, fornøyde med oss selv, brakk plutselig den lille spribommen.

Vi rullet inn fokka og seile videre på storseilet.

Litt senere satte vi fokka igjen uten spribom. Dette for å stabilisere båten en smule.

Mads har lovet oss roligere forhold mot kveld og natt, heldigvis.

I skrivende stund har vi 250nm igjen til Colon.

Hans fra Andante ringte oss på satelittelefonen i går.

Han og Liv har kald Cava til oss ved ankomst Schelter Bay.

Vi gleder oss.