Vi er nå kommet vel frem til Aruba etter et litt for spennende døgn til sjøs.

I går morges; mandag den 13.,merket vi at det var noe galt med roret.

Haakon og Ellen var på vakt og plutselg pep autopiloten.

Feilmeldingen var “rudder error”

Båten var umulig å få på standby og når det endelig skjedde hørte vi et smell og båten oppførte seg underlig.

Men etter en periode med håndstyring gikk alt bra igjen  - en stund.

Det samme gjentok seg flere ganger.

Innimellom alt dette skulle Glenn lage mat, og plutselig var gasskolben tom – og den hadde vi akkurat fyllt og koplet til.

Hadde vi en gasslekkasje?

Ja, det var en lekkasje i koplingen.

Vi løste det med å skru igjen gasstanken etter hvert bruk, og lunch fikk vi, t.o.m.varm.

Men styringen ga seg ikke.

Karl Otto sto lenge til rors, og styremekanismen låste seg flere ganger.

Autopiloten virket plutselig heller ikke.

Vi sjekket alle koplinger på styrefunksjonen og fant ut at det var en feil i reduksjonsboksen for roret.

Den hadde nok mistet alle tannhjulene sine og “tok” ikke mer.

Så der var vi da, nesten 200nm fra nærmeste land, uten styring.

Vi rigget nødroret til med div blokker og tauer og Maren begynte å styre for hånd.

Den kvinnen har krefter og i løpet av minutter ble hele nødroret bøyd og ubrukelig.

 

Nå var vi ille ute.

Godt å ha Maren og Karl Otto ombord som er erfarne og lager både plan A, plan B, plan C osv.

Vi fant fram drivanker og gjorde det klart, vi ringte nærmeste Aruba marina for å informere dem om at vi ville prøve å komme oss dit.

Men :

Vi har 2 autopiloter ombord.
Lykke!!

Når den ene ikke virket koplet Haaakon og Glenn den fra roret og styringen.

Så ble den nye autopiloten koplet direkte til og roret og styringssystemet frakoplet.

Nå var det bare å sende en liten bønn til de høyere makter om at dette systemet ville virke hele veien fram til Aruba.

Det var 185nm land, over 2 meter bølger og opp til 17m/s vind.

Og det var blitt mørkt.

Vi kjørte 2 timers vakter på alle hele natten og lite søvn ble det vel for alle. Man gjør seg sine tanker ved et rorhavari.

Ved 11 – tiden på formiddagen så vi Aruba i det fjerne.

Vi kallte opp marina`n og de var veldig behjelpelige.

Fant raskt en egnet bryggeplass hvor vi kunne klare å legge til ved hjelp av truster.

De tilbød seg også tauing, men det trengte vi heldigvis ikke.

 

Bare hyggelige folk i marina`n.

Nå ligger vi godt fortøyet og det var en STOR lettelse.

Magnus fra Orust har bestillt en ny reduksjonsboks og vi blir landfaste til den kommer om noen dager.

Sjelden har ankerdrammen smakt bedre.

 

 

 

.