logo S/Y KO-KO
Date: 30 Jan 2013 16:20:07
Title: På nytt ble vi angrepet av en katamaran.. .

Mandag morgen sjekket vi på nytt inn i Martinique og vi regner med å bli her en ukes tid.
Etter innsjekkingen gikk vi opp til Carrefour og fikk handlet inn det vi trenger for de neste dagene.
For en luksus å kunne fråtse i gode franske oster, skinke, Foie Gras, smakfulle viner og annet snadder.
Utrolig hvor forskjellige verdner det er her i Karibien - og de ligger bare 20-25nm fra hverandre.
Nå er vi virkelig i Europa. Og kontrastene er veldig store til naboøya Dominica.
Mandag ettermiddag flyttet vi oss over bukta til Anse Mitan og her ble vi over natten.
Tirsdag gikk ferden sørover rundt odden Cap Salomon og vi la oss på nytt på anker i Grande Anse.
En nydelig bukt, godt skjermet og godt kjent for sine kjempeskilpadder.
Vi jumpet uti med snorkleutstyr og der, rett ved båten, gikk en kjempeskilpadde og gresset fredelig.
Han bryr seg ikke om oss men fortsetter rolig med "beitingen".
Plutselig setter kan kursen mot overflaten for å trekke luft.
Alt foregår i langsomt tempo og det er fasienerende å se han svømme omkring så rolig og majestetisk.
På ettermiddagen kom Tulasi med Manfred og Anneliese. De hadde nå besøk av datter og svigersønn.
Vi hadde en koselig middag sammen på stranda og det var godt å ajourføre de siste 3 ukenes hendelser her i Karibien.

Da vi satt og spiste frokost i dag morges så vi plutselig en Katamaran helt oppi baugen vår.
Vi løp fram og brukte alle krefter på å holde båtene fra hverandre.
Dette var en båt uten folk ombord som tydeligvis dregget i den kraftige vinden (11-12m/s).
Den hektet seg først nesten på baugen vår og det bråkte noe forferdelig.
Men plutselig slapp den og skled nedover langs skutesiden vår.
Vi fikk raskt opp noen fendere og heldigvis ga vinden seg noe.
Endelig fikk vi dyttet den store Lagoon 400 unna vår båt, men nå fortsatte den jo bare videre mot neste båt bak oss.
Noen snarrådige karer kom til unnsetning og klatret ombord i Lagoonen.
Men det var ikke stort de kunne gjøre uten nøkkel.
Til alt hell kom eierene plutselig tilbake og de fikk igang motoren.
Men da ankeret skulle dras opp hadde de fått flesteparten av teinene i bukta på "ankerkroken".
Etter lang tids arbeid var de endelig løs, og de kunne komme seg inn på roligere vann.
Det var en ydmyk fransk eier som dro rundt i bukta og sa unnskyld etterpå.

Nå roer vi oss litt ned før et dykk i ettermiddag.
I kveld gåt turen over til Tulasi og middag ombord der.
Det gleder vi oss til.


Diary Entries