Shetland - Norge, dag 1
![](/static/images/logos/site-logo.png)
Alona
Axel Borchgrevink
Thu 14 Jul 2011 17:17
Torsdag 14. juli, 61:01.9N 0:18E
Da er jeg underveis på den siste overfarten på turen. Jeg dro fra Balta
Sound på Unst, den nordligste av Shetlandsøyene, for fem-seks timer siden, og
det siste glimtet av land er akkurat forsvunnet bak horisonen. Lenge kunne jeg
se rett inn i Harold’s Wick, som har fått sitt navn etter at Harald Hårfagre
ankret opp der i 875. Det er silkeføre i øyeblikket – sol, en laber vind inn fra
tvers, nesten ikke bølger, og båten gynger av gårde i seks og en halv knops
fart. Jeg holdt lenge en snittfart på over syv, men vinden har dabbet litt av
den siste timen. Dessverre sier værmeldingene at vinden skal avta, og skiftende
retninger kan ventes, samt mer skyer. Men uansett, det er flott med et nytt
havkryss, jeg nyter følelsen av å være på havet igjen. Den rolige vuggingen,
varmen fra sola (og Leonard Cohen på stereoen) gjorde meg døsig, og jeg sov et
par økter a 20 minutter i cockpiten. Godt å være uthvilt før natta, og fint å
ligge og slumre til den rolige brusingen og klukkingen fra skroget.
Fra Lerwick dro jeg til Outskerries, noen små øyer et stykke øst for resten
av Shetland. Der er det en flott liten havn i et beskyttet basseng, mellom
grønne gresskledde øyer og bratte klipper. Det er et underlig sted – det bor
omtrent 70 mennesker der, og de har omtrent en kilometer med vei, det meste
asfaltert. Etter en rask opptelling kom jeg til femti biler, og da hadde jeg
ikke tatt med deler av den ene øya – antagelig er det over seksti biler der. Når
du rusler langs veien må du med jevne mellomrom presse deg inn til kanten, for å
slippe forbi passerende biler, som ofte, får en følelsen av, bare er ute på en
biltur i det fine været. Sjåførene har det ikke travelt, de kjører rolig, og
smiler og vinker vennlig til en stakkars fotgjenger.
Veien videre tar meg forbi en serie med plkattformer, først et britiske
felt som kanskje heter Brent, deretter mellom Statfjord og Snorre. Antagelig
kommer jeg til norskekysten en gang på lørdag- Jeg drar neppe rett til Molde,
men stopper nok og hviler litt et sted
innaskjærs. |