Mandag 7. mars, 16:53.0N 24:59.46W

 

Jeg har flyttet ut pà anker igjen, for à spare litt marinautgifter. Men jeg kan stadig legge jolla mi pà flytebryggen til marinaen, har tilgang til dusjen der, og fÃr til og med inn det trÃdlÃse nettverket deres her ute, sà det er ganske sivilisert likevel. Og bukta i Mindelo er omtalt i cruising guiden min som en av de beste naturlige havnene i det Ãstlige Atlanterhavet, sà jeg er godt beskyttet mot havdÃnninger. Vinden, deriomot, kommer i hissige kast ned dalfÃrene fra de lave men dramatiske fjellene som omgir Mindelo. Det er stadig morgen, og jeg har hatt mitt vanlige morgenbad, etterfulgt av en kaffekopp (i dag med banan og muffins til) i sola i cockpiten. Nà benytter jeg anledningen til litt kontorarbeid.

 

Dagene gÃr fort i et rolig langturliv. Nà er det alt over en uke siden jeg kom hit til Mindelo â ganske overraskende à oppdage, egentlig. Det har vÃrt rolige dager der jeg har fÃtt gjort unna nÃdvendige smÃ-oppgaver pà bÃten: jeg har reparert flagget som pÃnytt var begynt à flise seg opp i enden; doen var begynt à fà tilbakeslag, sà jokerventilen mÃtte renses (unektelig en drittjobb, men en jeg har fÃtt god rutine pà og som nà gÃr raskt og sà renslig som mulig); diverse lÃser og bevegelige deler trengte smÃring; en liten rundvask inne for à bli kvitt den fine sanda som uunngÃelig dukker opp; en gjennomgang av at alt stÃr bra til med motoren; utskifting av linene som regulerer genua-skjÃtepunktet (det var slitt hull pà strÃmpene rundt de gamle tauene); reparasjon av de idiotiske badebÃt-patentene av noen Ãregafler som Bombard insisterer pà à utstyre sine ellers sà flotte gummijoller med (Det verste er at de jeg har er versjon 2, som skulle vÃre mye sterkere enn forrige utgave, forsterket med en bolt gjennom plastikken. Men en liten fire millimeters bolt er ikke nok nÃr en mà ta i for à ro mot vindkastene her, og begge var revet av. Har borret opp og erstattet med 6mm, hÃper det holder!); utskifting av en del liner som fester sikkerhetsutstyr ombord, og som bar preg av à ha blitt tÃret av sol og vind; tetting av takluke, der det var begynt à dryppe litt inn bÃde gjennom lufteventilen og ved lukkeanordningen; male opp 10 meters merkene pà ankerkjettingen; og skifte ut den Ãdelagte ankersjakkelen. Alle smÃ, hyggelige jobber jeg har kost meg med i ro og mak. Ellers gror det litt for friskt bÃde i vannlinjen og under bÃten. Jeg jobber meg rundt bÃten med jolla og tar noen turer med dykkemaske av og til, men greier ikke helt à holde det i sjakk. Har egentlig lyst til à ta opp bÃten og stoffe den pà nytt, men kostnadene pluss usikkerheten om de kan lÃfte bÃten pà en skÃnsom mÃte her gjÃr nok at det ikke blir til det. Sannsynligvis fÃr jeg en lokal kar til à ta skrubbejobben under, det er lettvint og billig. Er bare redd han vil skrape alt for grundig, og fjerne bunnstoffet i tillegg til undervannsvekstene...

 

Mindelo, med marina og god havn, er et knutepunkt for langturseilere, og det ligger mange andre bÃter her. Jeg har vÃrt mye sammen med et svensk-tysk seilerpar, pà vei rundt jorda uten tidsplan. De har budsjett til à kunne holde pà i fem Ãr, fÃr de eventuelt blir nÃdt til à jobbe litt igjen for à fortsette. Det er fint à se noen som virkelig har roen over seg. I stedet for à seile over til Brasil fÃr sesongen tar slutt i april, slik deres opprinnelige plan var, har de bestemt seg for à bli her pà Kapp Verde til oktober, for à bli ordentlig kjent med folk og land. Ann har en datter somk studerer i Oslo og utstyrer henne med norske bÃker, sà jeg har fÃtt overta bÃde Trude Marstein og Tore Renberg. Dessuten har jeg fotografert av hele deres cruising guide for nordvest-Skottland og kopiert cd-ene deres med Kapp Verde-musikk, mens de har overtatt noen av mine leste bÃker, kopiert alle lydbÃkene mine, og vÃrt middagsgjester her ombord. Har ogsà vÃrt en del sammen med en norsk familie, pà jordomseiling med barn pà et og fire Ãr. Mange tÃffe mennesker!

 

Ellers er det gÃy med karneval her. Selv om det offisielt fÃrst startet i gÃr, har det vÃrt oppvarming gjennom noen dager, med diverse barnetog, og med stor gatedans fredag kveld. Det siste var veldig gÃy. En lastebil kjÃrte langsomt rundt med et band som spilte med trÃkk og bra volum. Det var tett med folk i gatene. Noen var i organiserte og utkledde grupper, blant annet en stor gjeng menn, smurt inn i noe glinsende skokremaktig over hele seg, sà det skinte i beksvarte blanke muskulÃse overkropper og like svarte ansikter og ben, med bastskjÃrt rundt livet og stokker og tresverd i henda, med tydelig  henvisning til pre-slavetids-rÃtter. De danset med liv og lyst og en viss porsjon fleip med rollen som stamme-kriger, samtidig som det ogsà var en framvisning av kraft. Andre var pirater, eller hadde fargerike parykker og gullfargete halvmasker. Og veldig mange var ikke utkledde, men ga seg likevel helt over til glad dansing. Langs fortauene var det tett med tilskuere. Stemningen var god og glad, folk lekte og lo. Siden jeg var utlending med kamera ble jeg skjÃvet fram og ut blant danserne, sà jeg skulle fà best mulig bilder. Selv om jeg prÃvde à ta bilder (ikke lett i lysforholdene â jeg ville ikke bruke blitz â og svarte kropper synes som kjent dÃrlig i mÃrket), kunne jeg ikke la vÃre à hoppe litt til musikken jeg ogsÃ. Pà ettermiddagen i gÃr var det prosesjoner i mange timer, der grupper utkledd etter forskjellige temaer paraderte gjennom gatene, ivrig dansende til rytmiske trommer. Folk som ikke var del av gruppene lot seg ogsà rive med i dans foran, bak og pà siden, og stemningen var pà topp, selv om dette var mer av en tilskuerforestilling enn dansen fredag kveld. Karnevalet fortsetter til onsdag, og hovedprosesjonen, der de mest profesjonelle gruppene konkurrerer om à vise det beste showet, er i morgen. Det fÃr jeg dessverre ikke se, ettersom jeg da drar til Boa Vista, dit Henrik kommer pà onsdag. Men i kveld skal det vÃre brasiliansk-inspirert sambatog, visstnok et av hÃydepunktene, sà jeg gleder meg til det, selv om mine egne sambahofter neppe er blitt sÃrlig mykere med Ãrene.