Jeg kom hit til Tarrafal de Santo Nicolau i gÃr morges etter en flott nattseilas fra Tarrafal de Santo AntÃo. (I fÃlge guideboka skyldes de mange stedene som heter Tarrafal at treet Tarrafe (tamarix senegalensis) var utbredt i i de bratte klÃftene langs kysten pà mange av Kapp Verde-Ãyene. Lite à se til dem i dag, og navnelikheten kan vÃre forvirrende.) Jeg dro fra Santo AntÃo lÃrdag kveld fordi jeg ville komme fram i dagslys. Det kan vÃre komplisert à finne seg en ankerplass pà et nytt og ukjent sted i mÃrket, sà jeg foretrakk à seile gjennom natta. Frank, som er tysk, og som sammen med sin amerikanske Susie har bygget opp og drevet et hotell pà Tarrafal de SA-stranda siden de kom dit med seilbÃten sin for 11 Ãr siden, advarte meg mot det. Det kommer til à vÃre ordentlig rÃft, sa han, spesielt ved passeringen av stredet mellom Santo AntÃo og SÃo Vicente, der vinden akselereres og bÃlgene blir store. Siden stranda der vi snakket ligger i fullstendig vindskygge fra de hÃye klippene som stiger rett opp (se bilde i egen blog-post), og dermed var fri for den konstante vinden som blÃste mens jeg là for anker i Mindelo, var det ikke mulig à bedÃmme hvordan det ville vÃre utpÃ. Men jeg hadde fulgt med pà vÃrmeldingene, som lovte hÃytrykk og en periode med moderate vinder, sà jeg tillot meg à ignorere lokalkunnskapen.

 

Og jeg angret ikke pà det. Akkurat over det Ãpne strekket mot SÃo Vicente blÃste det riktignok en frisk bris, men bÃlgene var ikke stÃrre enn at det bare unntaksvis kom en liten sprut over dekk. Midt utpà kom en trekvart-full mÃne opp over de forrevne toppene pà SÃo Vicente, og resten av natta var bÃde bÃt, bÃlger og Ãyene jeg seilte forbi badet i et blekhvitt lys. I le av SÃo  Vicente tok jeg ut de to revene jeg hadde satt i storseilet, men selv med full seilfÃring gikk det bare i bedagelig fart forbi BahÃa de SÃo Pedro, der det ellers settes verdensrekorder i windsurfing. SÃo Vicente er en tÃrr Ãy, og det meste av den er ubebodd, sà det var bare et og annet sted hvor jeg kunne se det lyse fra hus. De neste Ãyene jeg passerte - Santa Luzia, Branco og Raso - er mindre og ubebodde, men var likevel tydelige à se i mÃnelyset. Branco betyr hvit, og har Ãyensynlig fÃtt navnet sitt fra de hvite feltene med fugleskitt â de lyste opp i halvmÃrket.

 

Natta gikk fort, med jevnlige seil- og kursjusteringer i den ustabile vinden, med musikk Audun hadde kopiert til meg pà stereoen, og med en og annen matbit fra tid til annen. Daggry kom akkurat i det jeg nÃrmet meg SÃo Nicolau, og klokka 0830 hadde jeg sluppet ankeret utenfor Tarrafal. Det er en stÃvete og ikke spesielt pen by, som har vokst mye og planlÃst de senere Ãrene. Med alle de umalte murbygningene gir den et visst inntrykk av byggeplass. Men den har en avslappet sjarm, med folk som sitter og henger rundt i gatene, en lang strand som sÃndag var full av fotball- og volleyballspillende ungdom, og en tom plaza der musikk og valgkampanje strÃmmet ut fra hÃytalerne til det ene av de to partikontorene (parlamentsvalg den 6. februar). Jeg blir her noen dager, og tenker blant annet à fà meg en tur i fjellene her.