Tirsdag 11. januar, 16:53.1N 24:59.45W

 

Da er vi ankommet Kapp Verde, et nytt land og et nytt kontinent – i alle fall om en regner KV som en del av Afrika og Kanariøyene som en del av Europa, slik feks forsikringsselskapet mitt gjør. Vi kom fram ca kl 0300 natt til i går, etter en ganske rask overfart på seks og et halvt døgn. De siste par dagenes seilas var ganske humpete. Gjennom to døgn hadde vi jevnt liten kuling, med stiv kuling i kastene. Ikke noe skummelt eller farlig når en seiler med vinden, men bølgene bygde seg opp til å bli ganske store, en fire-fem meter etter våre nøkterne beregninger. Alona har det med å bli livlig og brå i bevegelsene når det er bølger, og med vinden med gir også seilene lite støtte, så båten ruller hele tiden fra den ene til den andre siden. Etter noen dager med slike bevegelser er det rart å komme i land. Den første dagen føles det som om alt gynger når en har fått fast grunn under føttene. Som Stein sa det mens vi satt inne på havnekontoret og kunne se toppen av en seilbåtmast svinge fram og tilbake gjennom vinduet: Det føles som om det er vi som beveger oss mens mastetoppen står stille.

 

Vi er veldig fornøyde med overfarten som var en rask en på seks og et halvt døgn. Snittfarten var på 5,4 knop, ikke fullt så raskt som over Biscaya, men mer enn akseptabelt for en 33 fots båt. Riktignok jukset vi litt med å bruke motor litt over tredve timer, men det er nå atskillig mindre enn det mange andre har gjort, og med økonomifart for motor lå den også under snittfarten. De sistre dagenes seilas ga også fin fartsfølelse. Selv med bare fokka oppe satte vi ny rekord med 11,4 knop i en surf ned en ekstra stor bølge. Samtidig var det en snill seilas, nesten uten sjøsprøyt, med sol omdagen og stjerneklart om natta, behagelig temperatur (selv om det ble kjøligere om natta og vi pakket oss inn i fleecejakker og pledd når vi satt på vakt) og fullstendig fravær av dramatikk. Og ny rekord i langseilas for oss begge to.

 

Mindelo på Kapp Verde virker som et sympatisk sted, med blide mennesker, avslappet tempo, fine og ganske velholdte koloniale bygninger, og et langt mer velstående inntrykk enn vi vel hadde forventet. Men Kapp Verde er faktisk en av de afrikanske suksesshistoriene, som i 2007 ble omkategorisert i FNs statistikker, fra lavinntektsland til mellominntektsland. Flere inntrykk fra disse øyene skal komme i fremtidige bloger,