Ile de Gorée
![](/static/images/logos/site-logo.png)
Alona
Axel Borchgrevink
Wed 6 Apr 2011 10:18
Onsdag 6. april 14:40.3N 17:23.8W
Ligger nà fortÃyd til Ile de GorÃe, en liten Ãy rett utenfor Dakar med 1200
innbyggere, som har fÃtt sin plass pà UNESCOs verdensarv-liste takket vÃre
sporene fra det gamle franske kolonistyret som holdt til her. Det er et vakkert
sted, med store bygninger i okergult og sjatteringer av blekrÃdt, litt men ikke
for mye forfalne, med steinsatte gangveier i mellom. Det er hverken biler,
sykler eller andre kjÃretÃy pà Ãya, som har en stille sjarm, ikke minst etter
mÃrkets frambrudd, nÃr (de andre) turistene har tatt fergen tilbake til Dakar.
Men GorÃe har ogsà en blodig historie som knutepunkt for slavehandel gjennom 300
Ãr, under fÃrst portugisere, sà nederendere, og til slutt fransk herredÃmme. Som
kuriosa kan nevnes at de store kanonene som bevokter innseilingen til Dakar
visstnok spilte hovedrollen i den klassiske filmen Kanonene pà Navarone (den
fÃrste filmen med 16-Ãrs grense jeg sÃ, i fÃlge med Jo og faren hans).
Vi ligger fortÃyd her fordi jeg har fÃtt hjelp av en lokal bÃtmann til Ã
skrubbe bÃten under vannlinjen. Her er vannet mindre forurenset enn ved
yachtklubben, og derfor bedre for den slags jobb. Han gjÃr en skikkelig jobb, og
etter to timers arbeid i gÃr frÃs han sà han hakket tenner i mer enn en
halvtime, til tross for at han hadde pà flere lag med vÃtdrakt mens han jobbet,
og fikk pledd og kaffe etter at han hadde tÃrket seg. Etterpà viste han oss
rundt pà Ãya, og spiste suppe med oss ombord. Etter litt ânorskâ frokost med
brÃdmat og kaffe er han nà i gang igjen, og vasker den andre siden av skroget.
Diego, som jobber pà yachklubben â og har seilbÃt der selv â har vÃrt med oss ut
hit og overnattet ombord, sà det er fullt skip for tiden.
Det fÃles veldig bra ut à fà ren bÃt under vannlinjen igjen, ikke minst nÃ
fÃr den lange etappen til Azorene. Det er en lang nok etappe i utgangspunktet,
uten at vi har behov for à bli bremset av groer og alger. Sà sant vi rekker alt
som skal gjÃres kaster vi loss i morgen. BÃten er stort sett klar, bortsett fra
at vi skal fylle vann, diesel og fà skiftet en gassbeholder. I tillegg trenger
vi à handle. Det er ikke lite som skal kjÃpes inn fÃr noe som kan bli opptil tre
uker i sjÃen, ikke minst fÃr vi brynt oss litt pà hva vi skal finne pà til
middag - som begge liker, som lar seg lage i sjÃgang uten altfor store
problemer, som tÃler lagring, og som vi greier à fà kjÃpt her. Heldigvis er det
bedre utvalg i butikkene her enn pà Kapp Verde, men det er likevel ikke all
verdens valgmuligheter. Det blir shoppingtur i ettermiddag, sà fÃr vi se hva vi
kan oppvise av handlekraft.
Spent pà hvordan denne etappen blir â det er den store kraftanstrengelsen
pà turen. Den er nesten dobbelt sà lang som den nest lengste etappen, i tillegg
mà vi regne med motvind mesteparten av veien, og det er dessuten det strekket
der sjansen for ordentlig dÃrlig vÃr er stÃrst. SÃ litt ekstra spennende blir
det à stikke til sjÃs denne gangen. Godt jeg har med Henrik, som ogsà var med
over Biscaya, pluss fra Kapp Verde og hit, og dermed vet en del om hva det
dreier seg om.
Ibrahim, min rasta-muslimske bÃtskrubber, er akkurat kommet opp for à varme
seg litt i sola, sà jeg har akkurat pauset i skrivingen for à koke kaffe og
lunke pà suppa fra i gÃr. Det er bare litt igjen nà sier han. HÃres lovende
ut. |