Lørdag 8. januar, 19:50.12N 22:30.84W

 

Nå slingrer det godt. Etter lite vind de første dagene har vi nå kommet inn i den stabile nordøst-passaten. Vi hadde en frisk  bris i ryggen gjennom hele i går, og fra i natt har det økt til en liten kuling. Med vinden i ryggen merker en heldigvis mye mindre til det enn om en seiler mot vinden, så det er fin temperatur og ikke noe sprut. Men bølgene har naturlig nok bygd seg opp, og er nå i tre-fire-meters størrelsen, der de kontinuerlig kommer rullende inn bakfra. De ser digre ut når en ser bakover fra bunnen av en bølgedal, men båten løfter bare hekken og lar dem alle forsvinne harmløst under seg. Likevel, det blir mye gynging ut av dette. Båten har det med å vri seg litt på bølgetoppene, spesielt når det kommer en litt ekstra stor eller som bryter på toppen, og når vi får bølgene mer på tvers legger båten seg godt over til siden. Vindroret gjør en kjempejobb med å styre båten. Når det merker at vi vrir oss ut av kurs, gir det mot-ror, og vi retter oss opp – men legger oss enda litt mer over i prosessen. Alt som skal gjøres ombord blir vanskeligere under sike forhold. Å bevege seg krever planlegging av hvor man kan holde seg fast og timing i forhold til bevegelsene, bare å sitte krever at en får stemplet seg fast på et vis, og matlaging uten at alle ingrediensene havner på dørken blir en spennende utfordring. Men vi får antagelig god trim, når alle småmuskler er kontinuerlig aktivitet for å holde balansen.

 

Vi skal ikke klage på farten – den ligger mellom 6 og 7 knop (av og til, når vi surfer i en ekstra stor bølge ser vi også 8- og ni-tallet på loggen). Det ga oss en utseilt distanse på 150 mil fra 12 i går til 12 i dag – betraktelig bedre enn de 97 vi hadde i forgårs, da vi også måtte ha hjelp av motor. Så nå har vi seilt 622 nautiske mil fra Tenerife, og det gjenstår bare 225. Snart framme, med andre ord! Vi er kommet inn i en rytme der tiden og dagene og milene ruller unna. Om natta går vi vakter, tre timer på og og tre timer av. På vakt sitter vi cockpiten og holder utkikk etter andre båter, mens vindroret tar seg av styringen. Det er ikke så mange båter å se – hittil har vi sett tre stykker, to av dem på ganske langt hold. Den tredje var en fiskebåt som passerte på en snau kilometers avstand – nesten påtrengende nært. På dagtid kan den eller andre hvile litt om en ønsker, men vi får også en del tid sammen. Da går tida rolig unna, med litt prating, litt lesing, og noen fellesmåltider. Sånn gynger dagene seg av gårde.