Invergarry, Caledonian Canal
Alona
Axel Borchgrevink
Sat 26 Jun 2010 20:34
|
Lørdag 26- juni 57:04.0 N 4:47.3 W
Seiling på Kaledonienkanalen er annereldes enn annen
seiling. For første gang er jeg ferskvannsseiler. Båten ligger faktisk litt
dypere i vannet, og jeg ser at jeg burde ha løftet vannlinjen når jeg stoffet
båten i vår. Men snart er det saltvann igjen. Her på kanalen blir mye av fokuset
på slusene. Første gang jeg har gått gjennom ordentlige sluser, og ganske
fasinerende å bli løftet opp fra vannspeilet en startet på. Vannet renner inn i
slusekammeret og løfter båtene ettersom slusevokterne åpner og lukker portene og
skrur på vannet. Om en har fått plassen innerst i slusen, der vannet kommer inn,
kan det bli ganske kraftige strømmer, og en må slåss litt med tauene for å holde
båten på plass, samtidig som tauene hele tiden må strammes ettersom båten løfter
seg. I dag var jeg alene på båten, men det gikk greit å håndtere alt likevel.
Uansett er jeg glad Frank, med sluseerfaring gjennom halve Europa, var med på de
første slusene.
Kanalen er et imponerende ingeniørverk, ferdig allerede
i 1822, og går gjennom et vakkert og tynt befolket landskap. I går og i forgårs
seilte vi på Loch Ness. Til tross for skarp utkikk og full kameraberedskap så vi
ingen sjøorm. Så det er antagelig bare tull, de historiene. Men flott seiling
var det, særlig i går med flatt vann og en liten bris i mot. På kryss seiler man
jo opp til breddene på begge sider, og får god tid til å studere omgivelsene.
Samtidig fikk jeg en liten regatta mot en annen seilbåt som begynte å seile
omtrent samtidig med meg. Den startet noen hundre meter bak meg, men etter en
time vare den mange sjømil bak, og tok ned seilene og begynte å gå for motor i
stedet. Han kunne antagelig ikke regatta-reglene.
Ved Loch Ness lå Frank og jeg over ved Urquhart Castle,
eller det som er igjen av det. Ganske flott å ligge rett under slike ruiner. På
bildet kan kanskje den skarpsynte se båten fortøyd til venstre i bildet. Det
stod riktignok på bryggen at det ikke var lov å ligge over natten, men vi tok
sjansen. Om morgenen fikk Frank bussen, første ledd på en lang hjemreise til
Lofoten, mens jeg kom meg av gårde før museet og slottet åpnet.
Nå er jeg på toppen, 32 meter og fjorten eller femten
sluser opp fra havoverflaten. Igjen ligger jeg fortøyd med utsikt til
slottsruiner, denne gangen på lovlig plass. I morgen skal jeg opp og bese
dem, før jeg begynner 'nedturen'. Skal treffe Audun og Olav i morgen kveld, så
de får med seg slutten av kanalen. Kanskje når jeg fram til Gairlochy i tide til
å se England - Tyskland?
Jeg var ganske sliten når jeg startet fra Oslo, og turen
langs norskekysten var preget av lange etapper for å komme til Farsund til
avtalt tid, og mange småting som skulle gjøres ombord. Deretter var det
Nordsjøkryss, som jeg også giret meg godt opp til. Med bare to ombord og seiling
døgnet rundt var heller ikke det noen hvile-etappe. Men her i Skottland merker
jeg at roen kommer og stresset renner vekk. Stadig mange småting jeg har
planer om å gjøre, men det haster liksom ikke lenger. Til gjengjeld blir det tid
til mer omfattende blogger. Vi får se om jeg fortsetter det, eller jeg
etterhvert blir for lat til det også? |
