Mandag 20. desember, 28:07.43N 15:25.37W

 

Alona ligger stadig i havna i Las Palmas. Det er en stor marina her, og jeg synes det er en fin plass å ligge. Rundt båthavna er det en rekke båtbutikker, myntvaskeri, minisupermarked, og flere restauranter og kafeer, ikke minst Sailors Bar, der de har trådløst internet, og alle mine mailer sendes fra. Mange rare langtidsboende seilere langs bryggene her. På den ene siden har jeg en eldre (enn meg) fransk homse og dachsen hans, han har den reneste båten og de reneste klærne av alle her i havna. På den andre siden ligger båten til en ansatt ved havnekontoret her. Båt og båt, riktignok. Det er en avdanket, hjemmebygget motorseiler i ferrosement som skulle vrakes, og som han derfor fikk gratis. Nå har han plastet over hele skroget og dekk, så deter  vanntett, men ikke akkurat blitt vakrere. Større opp-pussingsarbeider gjenstår inne, pluss mer maling ute. ‘Mucho trabajo (mye arbeid)’ som han sier. Planen er at dette skal bli hans nye bolig. Etter en skilsmisse og en uheldig rettsak i kjølvannet er økonomien hans ødelagt, men med en slik rimelig bolig håper han å bli gjeldfri om 18 år.

 

Det er også en rekke mer eller mindre bofaste skandinaver her. Ytterst på brygga har en svensk familie sin sommarstuge i en gammel båt. Den har ligget fast her en rekke år, og de tilbringer vinterne ombord. På I-brygga ligger Kirsten fra Danmark på tredje året. Det var ikke egentlig meningen å bli så lenge, men slik ble det, som hun fortalte meg, etter at hun hadde gjort en liten jobb med å reparere sprayhooden min. Jon, som sveiset rekkestolpe-festet mitt, har vært her i ti år. Det er fordi jeg har en dame her, det, sier han. Og ved siden av Jon ligger Morten, kamerat av Frank, og alle seileres beste venn, ettersom han er mister vet-om-alt i bryggas beste båtbutikk. Han arbeider ca halve året i butikken, resten av året seiler han rundt på de syv hav (i alle fall to av dem).

 

Mange er, som meg selv, bare på gjennomfart. Dette er den sentrale havnen på Kanariøyene, og så godt som alle som seiler ‘melkeruta’ (Kanariøyene, Karibien, og tilbake til Europa lenger nord) er innom her. Selv om de fleste av båtene som skal over Atlanteren har reist, kommer det stadig vekk noen slengere innom. Utover brygga trilles det daglig store lass av flaskevann. Båtene som lasser 20-30-40-100 liter ombord er gjerne de neste som drar av gårde.

 

Nederst på rangstigen er nok haikerne. Det er folk på jakt etter en båt som trenger mer mannskap for turen over Atlanteren. Mange av dem er utrolig tålmodige, og tråler alle bryggene daglig. Noen har holdt på over en måned med dette. Jeg kjenner ‘gammel gubbe’-reaksjonen med at ‘de burde jo fjerne dreadlocksene og hippie-klærne om de virkelig ønsker seg en mannskapsplass’. Mange av dem har instrumenter, og de holder noen fine konserter for gitarer, sekkepiper, tamburiner, fløyter og diverse rytmeinstrumenter. Heldigvis fikk den sympatiske sveitsiske  gutten som jeg hadde pratet en del med omsider haik med en engelsk båt på lørdag. God seilas!

 

Alona kaster også loss i morgen tidlig, med kurs mot naboøya Fuerteventura. Julefeiring blir antagelig der.