Nå er vi tilbake i Rodney Bay marina, som var første stopp etter at vi krysset Atlanteren. Det var egentlig litt opptur å komme hit igjen. Siden sise blogg har vi vært på "helgetur" til Tobago Cays. Dit gikk vi etter å ha vært innom Union Island og møtt Amor Fati. Nesten alle barnebåtene Barolo (dansk), Amor Fati, Saga Tiba, Mango, Rosea, og EmBlem var samtidig på Tobago Cays. Vi manglet bare Madonna. Det var topp for barna å være der samtidig. Det ble dykking og bading nesten hele tiden. Det er et verneområde for skilpadder, og det var fantastisk å kunne svømme med skilpadder i det fri. Jørgen og Magnus tok tak i skjellet og hang etter skilpaddene under vannet. Vi dykket også alle sammen ut på revet. Det var som å snorkle i et kjempe stort akvarium sammen med fisk i alle regnbuens farger, og vi så faktisk også en hai! Den ble fotografert av Henriette på Amor Fati. Tobago Cays ligger helt ut mot Atlanterhavet, og er bare beskyttet av et gigantisk hesteskorev. Det er rart å ligge for anker i Atlanteren med i frisk bris/liten kuling og ikke merke dønningen fra havet. Revet demper dem helt. På utsiden er det 2-3 meter bølger. På land så vi iguaner, og i luften var det store pelikaner. Det var en sikkelig "naturfag time" hverken voksne eller barn vil glemmer.

Etter Tobago Cays seilte vi inn til Salt Whistle Bay på Mayreau. Det er en slik palmebukt som ellers bare finnes på postkort. Vi var innom der da Berg-Larsen-gjengen var ombord, men dessverre blåste det for mye da. Dette er nok det fineste sedet til nå. Konkurransen er imidlertid hard.

Dagen etter seilte vi opp til Bequia forbi Canoan. Det var suverent føre, 7 ms med et lite stikk i skjøte. Farten og seilergleden var høy! Det var nærmest en liten regatta med 5 Bavariar side om side.

På Bequia sjekket vi ut av St. Vinsent Grenadinene, for dagen etter skulle vi seile direkte til St. Lucia. Turen til St. Lucia stod ikke tilbake for seileropplevelsen dagen før. Turen var 52 nm og tok 7 timer, det er høy snitt fart (7,4 knop). Vi hadde heldigvis strømmen med oss. I Rodney Bay har vi plukket opp den nye akslingen til vindroret, og jobbet. Der er bra internett og strøm til printer og scanner. Når Morten er ferdig med jobben seiler vi til Martinique.