Dag 11 - Solen skinner igjen på Dumle

Dumle
Thu 7 Dec 2006 12:19
7. desember, kl 12:00 UTC
Posisjon: 18.13N 43.22W
Utseilt distanse siste døgn: 145 nm
Restdistanse til St: Lucia: 1044 nm

Da er første døgn med manuell styring unnagjort. Vi tok 2 rev i storseilet etter at det ble mørkt. Elisabeth var ikke særlig fortrolig med å styre båten i den grove sjøen og med kun storseil oppe. Derfor gjorde vi om vaktsystemet igjen. Far og meg tok to timer på og to timer av med rattet. Elisabeth utnevnte seg selv til slave, dvs. at hennes jobb er å få alle til å ha det hyggeligst mulig ombord, lage mat, ta skole med Ina osv. Selv om det er slitsomt med rorvakter og lite sammenhengende søvn, synes skipperen at dette er en glimrende ordning. Kanskje det er eneste gangen en får oppleve Elisabeth som en omsorgsfull husmor! Nå baker hun brød, og for de som kjenner Elisabeth er dette virkelig sensasjonsstoff. Far gjør en kjempejobb med roret, og Ina har to daglige leketimer med de små. Lene og Jens virker å forstå alvoret med krevende vakter og lite søvn og de tar faktisk litt hensyn!. Ting fungerer ombord.

I går kveld ble vi passert av Bluewater Moon fra Tyskland og Capella fra Norge. Begge tilbyr seg å hjelpe til med deler og verktøy, men vi tror vi har det meste under kontroll og takker nei. Utrolig hvor hjelpsomme alle blir når en er til sjøs. Det er netsen så en blir litt rørt. Bluewater Moon tilbød seg sogar å overføre ett av mannskapet sitt til oss for å avlaste oss litt. Utrolig når en befinner seg midt på Atlanteren. Hjemme har vi fått god hjelp og støtte fra Mads Christensen som hjelper oss med vær og veivalg. I går hadde han gjort utrolig research rundt rulleforstahet, ringt importøren og sjekket manualer. Vi ble beroliget og er nå sikre på at forstaget holder seg på plass til vi er fremme såsant vi ikke faller for fristelsen og begynner å bruke det.

Vi leder fortsatt klassen vår med 116 mil og håper å holde koken helt til mål. Vi innser at vi kommer til å tape litt hver dag i forhold til de andre båtene siden vi bare har storseilet til å drive oss fremover. Men - vi tror vi skal greie det. Moralen er stigende - men vi lengter til land.