Bequia var en fin liten øy. Overraskende mange båten lå i bukten. Sikkert flere hundre.

 

Etter en god frokost – tok vi gummibåten gjennom en litt rufsete sjø og masse vind inn til land. Andrea var innom en internet cafe for å sjekke skolearbeid, mens Heidi og jeg tok en sving på egenhånd. Søndag morgen – og vi gikk forbi sikkert 6-8 små og stor forsamlingslokaler hvor det ble holdt gudstjeneste.

 

Andrea hadde fått oversikt i løpet av en halvtimes tid – så da begynte vi på en vandring over øya – mot øst. Veldig vakkert og fine strender. Selv om det var masse båter på vestsiden – var det nesten ikke folk her. En stor strand med kokospalmer hadde vi helt for oss selv. Vi tok av oss skoene og vasset langs stranden – og neste strand og neste strand. Vi samlet skjell til kunstprosjekt for Andrea. Jeg fikk lest ferdig Life of Pi. (Går jo ikke så fort med travel dager. Nå er det Haruki Murakami og 1Q84 som gjelder.)

 

Lunsj spiste vi på et superidyllisk sted. Virkelig klasse i sin enkle trebygning på stranden. Masse blomster. Lysekroner av rek-ved og skjell. Svale ganger mellom husene.  Bar alle preg av det det var – nemlig en eiendom overtatt av mennesker med nok penger – som driver stedet for skape noe – og som har veldig god smak. Det var eierne selv som tok i mot oss og fortalte om stedets historie. Deilig mat og god vin.

 

Har planlagt å reise videre sørover mot Canouan – like nord av Tobago Cays. Mye vind og litt usikker på ankringsforhold. Merker vinden godt i Andmiralty Bay hvor vi ligger. Selv om bukten var beskyttet for ølger, virket det som vinden kom med full styrke. 25-30 kn inne i havna. Bruker mye tid på å fundere på om vi skal reise videre eller holde oss her et par netter til.

 

Jeg våknet som vanlig litt før fem. Det blåser fortsatt mye – men avtar i tråd med værmeldingen utover på morgenkvisten. Klokken 07.45 er vi under seil – 3 rev i storseilet, flik av gennoa. Heidi ved rorer. Skoplaminplaster bak øret og spansk sjøsyketablett i magen.

 

//Otto

 

iPaden – ja. Under litt røff seiling hadde den tatt seg en flytur – og lå under bordet – innerst ved sofaen. Der er vi ikke så ofte i disse solskinnsdager. Freden har igjen senket seg...