Vi har funnet rytmen ombord. Solen skinner, passe vind. VI lufter føttene, skriver blog, ler værmelding, har spist pølser og potetstappe. Kaffe og kaker.

Siste døgn har vært veldig fint! Gjennom natten og morgenkvisten hadde vi følge av en flokk delfiner. De drev synkronsvømming og –hopping. Sannsynligvis rømt fra et sirkus.

 

Mens denne bloggen ble skrevet – ropte Kolbjørn: “Jeg ser land”. Dermed måtte overskriften endres. Med kan vi si at krysningen av Biscaya er avsluttet. I følge gps’en er det 66 nm til Bayona. Er vinden på lag med oss, blir det å spise frokosten i Bayona.

 

Vi har da noen hyggelige dager forran oss der. Blant annet står en tur til Santiago de Compostela på programmet. Ellers er det igjen noen småreparasjoner: Pumpe til ferskvannet har sviktet oss. Det betyr at vi har måttet gripe til reservevannet. Lite oppvask og antibac er eneste konsekvensen av det. Kolbjørn får heller ikke gjennomført sin annonserte dusj på hekken. (Greit å si når han vet vi ikke har vann).

 

Det har vært ganske mange båter rundt oss. Særlig om natten har det vært fint å ha AISen som viser oss for andre båter – og andre båter for oss. Særlig funksjonen som viser det nærmeste vi vil komme en annen båt og når det vil inntreffe – har vært et godt hjelpemiddel. Natten er beksvart, selv om det også var en fantastisk stjernehimmel i natt.

 

Vi har valgt å seile “konservativt”, slik at vi har redusert seilføringen med to rev i storseilet og kutterseil gjennom natten. Likevel har vi hatt et snitt på 6,5 – 7,0 knop siden vi dro fra Falmouth. En av de andre båtene har valgt å snu, begrunnet i at de ikke syntes seilingen i Biscaya var noe stas. FOrstår det for dem som snudde i løpet av første døgnet. For oss som fikk dagen i dag, er det vanskelig å forstå. VI storkoser oss.

 

//Otto