Med dette er reisen som startet i Leangbukta 29. mars kommet til en foreløpig slutt.

Vi har seilt en samlet distanse på 2.905 nautiske mil.

Motoren har gått tilsammen 130 timer.

 

Det har vært lærerikt. Økt respekt for vær og vind. Det er vanskelig å planlegge. Båten holder. Det er alltid noe som går i stykker. Det har vært mange seilreparasjoner. Vi har i det store og hele spist bra – men det er viktig å være bevisst på å gjøre det. Det er skremmende hvordan apatien kan ta en når man er tilstrekkelig sliten, kald, sjøsyk, trøtt osv. At noen har ansvar for å sørge for varm, proteinrik mat med regelmessigehet er avgjørende. Likeledes at man er bevisst på å hvile når man kan, slik at ikke alle er utslitt på samme tid.

Denne type seiling har perioder hvor jeg virkelig spurte meg selv: “Hva er det jeg driver med?” Jeg kunne hatt det trygt og komfortabelt et annet sted. Men det er kontrastene som skaper livet. Etter røff seiling er opplevelsen av mestring og fortjent hvile sterkt tilstede.

Nå ser jeg frem til noen uker med seiling uten tidspress mellom Gran Canaria – Teneriffe – La Gomera – og kanskje også El Hierro/La Palma – men som sagt – uten tidspress...