Jeg skulle egentlig ha kommet over havet, og det gjorde jeg. Med fly. 9 timer i stedet for 17 dager. Fordeler og ulemper med det, men når jeg nå først er her, er det ikke så vanskelig å forstå at Karibien og St.Lucia er et riktig reisemål, enten via hav eller luft. Stedet har det jeg hadde håpet på og sett fram til. Et lett sted å leve med temperaturer mellom 25 og 30 grader, både i luften og i sjøen. Fantastiske strender, enormt grøderikt og vennlige mennesker.

 

Nå er vi her; Heidi og Otto, Ola, Maren, Andrea, Liv og Kolbjørn, Margrethe, Karen. Vi har leid et flott “rekkehus”, og så har vi Coral IV. Så vi har komforten, og muligheten til å utforske øya fra sjøsiden.

 

Torsdag til lørdag seilte vi til Soufriere. Vi la oss til med feste i en moring forut og med ei lang line til en palme akterut. Det føltes litt som å ankre opp i paradis.

 

Vi ordnet oss med en lokal guide som tok oss med til regnskogområdene. Det ble en flott opplevelse. Han var svært kunnskapsrik. Han viste oss et utall planter og trær og alt hva de kunne brukes til. Man kan ikke annet enn å bli fasinert av alt som vokser og gror der. Mangfoldet. Alt fra teak og mahogni til krydder, frukter, rotfrukter og grønnsaker. Og for ikke å snakke om blomstene.

 

 

//Kolbjørn

 

Bilder

Kolbjørn endelig bak roret igjen

Fin akterfortøyning

Stranda

Otto....noen ganger er det ålreit

Andreas’ julegris måtte bøte med livet

K&K i regnskogen

H,O,O,M & A i regnskogen