i har hatt noen hyggelige og rolige dager. Søster Solfrid og familie, Bernhard, Ingrid, Bendik og Eivind kom den 10. De flyttet inn i båten, mens Heidi, Andrea og jeg bodde i leiligheten vår i Arguineguin. Planlagt avreise for Teneriffe var torsdag 12. Men storseile har vært på et relreasjonsopphold som trakk ut: Seilet hadde fått en flenge ved overfarten fra Lanzarote til Gran Canaria – (for stor belastning seising hadde gått gjennom hull i forbindelse med at vi hadde tatt rev). I tillegg har vi erfart at to rev ofte er for lite, og vi bestemte oss for å lage et tredje rev. Seilet ble innlevert dagen vi kom til Puerto Rico. Det skulle vært ferdig på tirsdag. Da ble jeg oppringt av seilmakeren, som fortalte at hun(Violetta)  hadde forliten plass i verkstedet i Puerto Rico. Seilet var derfor bragt til Pueblo Mogan. Spørsmålet var om jeg kunne bli med dit for å snakke med den seilmakeren og forklare direkte til ham hva som skulle gjøres. OK, i en skabbet bil men med hyggelig reisefølge – Violettas samboer fra Martinique – dro vi de 30 km til Mogan. Jose virket tillitsvekkende, og vi ble enige om hva han skulle gjøre. Seilet skulle leveres på båten seneste onsdag ettermiddag.

 

Onsdags ettermiddag kom Violetta og meddelte at Jose var blitt skadet og at seilet nå befant seg i Las Palmas. Det skulle bli ferdig “i morgen.” Det betydde utsatt avreise i forhold til planlagt torsdag. I grunnen syntes jeg det var greit, for jeg hadde akkurat snakket med en norsk båt som hadde seilt fra Las Palmas til Puerto RIco. De hadde hatt lange perioder med 45 kn (liten storm). Vi bestemte oss da for å ta en tur til Las Palmas på den ekstra dagen vi fikk på Gran Canaria. Solfrid og co to bilen mens Andrea, Heidi og jeg to buss. De fleste hadde litt handling å gjøre – for egen del fikk jeg reparert iPhonen som hadde sluttet å ta lading etter noen uker i fuktige omgivelser. I tillegg har jeg greid å miste to Leaderman underveis – og jeg benyttet anledningen til å skaffe en tredje. (Burde kanskje kjøpt en hel eske). Sen lunsj/tidlig middag på vår favorittrestaurant – El Novillo Precoz.

 

Heller ikke torsdag kom seilet – og dermed ble det fjelltur på fredagen – før seilet omsider kom langt ute på kvelden. Men – visa var ikke slutt med det. Da seilet skulle opp, skulle seilmakeren ta et tak for å rette ut seilet. Dermed fikk vi en revne i akterliket. Charlie – seilmakeren fra Las Palmas – var skikkelig helt, da han tilbød seg å kjøre ens ærend fra Las Palmas på lørdag morgen for å møte oss kl 07.00 for å sy revnen med ny kevlar-duk. Må sannsynligvis forsterke hele akterliket før neste større overfart.

 

Da var det blitt lørdag kl 08.30, fortøyningene løsnet og kurs satt for Tenerife.  Nok en dag med mye vind. Jeg begynner å bli litt lei av vind mellom 35-45 kn. Samtidig begynner vi å få en viss erfaring med det, og med kun stormseil – holdt vi fremdeles mellom 7 og 8,5 kn. Men det blir jo veldig vått og nesten litt kaldt. Båten kaster på seg – og på tross av oppskrytte Scopoderm-plaster måtte flere mate krabbene.

 

Halv fire la vi til kai i en fin, ny marina – Marina San Miguel.  Området skal utforskes i dag – (tror jeg, sitter fremdeles og spiser frokost) Deilig med ferie...

 

I morgen ønsker våre gjester å seile videre til La Gomera – et strekk på omlag 30 nm fra der vi er nå.

 

Bildene:

Vel fremme i Marina San Miguel – godt med mat

Andrea fanger Heidi ved roret, mens hun dukker seg for sjøsprøyt.

Ingrid i forgrunn, Eivind, Bendik og Bernhard bak.