50:27.45N 03:31.73W

Etter at  forrige blogg var sendt – for 5 minutter siden, våknet Ivar til liv. “Husk vi var på pub!” Selv om det ikke ble nattseiling til Torquay – så ble det nattevandring sterkt preget av dårlig navigasjon av to-kløveret Morten og Ivar. Morten nekter for at han hadde noe med det å gjøre. Ivar gikk foran og han gikk rundt omkring. Det fine med at det ble så lang vandring, var at vi andre hadde rukket å komme langt inn i REM fasen før de bortkomne smøg inn – og dermed slapp vi å ta del i historier om nattvandring i det sjarmerende tettstedet Lymington.

 

....

 

Det VAR dårlig værvarsel – sterke kuling. Selv i havnen viste vindmåleren mer en 30 kn i kastene. Vi var usikre på om vi skulle legge ut. I følge værvarsel skulle vinden avta litt utover dagen. Lørdagen hadde jo gått greit med nesten samme værvarsel. Vinden skulle kommen aktenfra – og etter en god frokoste med egg og bacon bestemte vi oss for å ta avgårde. Hovedtanken var at vi da skulle seile gjennom natten, for å komme til Plymouth mandag morgen. Med 30 kn i kastene – rett fra siden – var faktisk den største utfordringen å komme seg ut av den relativt trange båsen vi lå i. men også det gikk greit.

 

Sjøen var betydelig grovere nå, men den konsekvens at de fleste måtte mate krabbene. De eneste som berget var Morten. Underveis fikk vi følge av en due – som tok seg en liten hvil på bommen. Vi antar det var en rev-due, siden den satte seg på 2. rev. Men sannsynligvis ble det “bom-tur” ressonerte Ivar.

 

Etter hvert som natten kom – og vind og sjø økte på, besluttet vi å søke havn for natten likevel. Vi la om kursen til Torquay. Vi ropte opp på VHFen og det kom folk ned på brygga og signaliserte oss inn med lykt.