Nå er vi i Marina Atlantico i Santa Cruz de Tenerife. Vi kom hit på Søndag (15. jan) kl 07:15.

Det er en stund siden vi har skrevet særlig mye i bloggen. Der for har jeg, Tiril, tenkt å skrive litt mer om hva som har skjedd i det siste mens pappa og Idunn lager pizzasnurrer (nammmm). Siden pappa ikke skriver så veldig utfyldene, drar vi litt tilbake i tid og skriver litt mer fra Madeira til nå.

Den 9.desember 2011 var vi i Funchal. Da leide vi en bil og for å utforsket øyen. Mamma og pappa var overrasket over hvor mye bedre veiene var der enn det de hadde vært for 9 år siden da vi var her sist. Mange motorveier og nyer tunneler. Gamleveien, som gikk helt på kanten av fjellet, var mange steder rast ned i havet eller steinras fra lengre oppe på fjellet hadde rast ned i veien. Vi tenkte å kjøre litt på gamleveiene, men de var heldigvis stengt.

På vei til Porto Moniz.

Vi kom etter en stund til Porto Moniz på nordvest siden av Madeira. Der var det et stort utendørs badeanlegg. Men det var stengt siden det ikke var noe særlig varmt på den tiden av året.

På vei videre fra Porto Moniz kjørte vi på høyslettene på 1000 – 1200m. Her var det skyer på nordsiden og fint vær på sørsiden.

Bildene er tatt helt på nordkanten av høysletten. På det siste bildet ser vi en sky som har sneket seg over kanten og driver innover sletten. På grunn av at det er varmt på sletten, fordamper den i løpet av noen minutter.

Den 11.desember 2011 kjørte vi opp på Pico Arreiro som er det nest høyeste fjellet på Madeira. Derfra gikk en spooky sti til Pico Ruivo (1862m.o.h.). Etter en stund på stien måtte mamma gi seg, fordi av trappene opp og ned fikk hun vondt i knærne.

Stien fra Pico Arreiro.

Vi så stien gå nedover på fjellet og opp på det neste ved siden av, og så inn i fjellet (se hullet som vi peker på, 1/6 inn fra venstre side, 2/3 opp). Var det riktig at den gikk inn i fjellet, eller? Heldigvis hadde pappa med seg en lommelykt, fordi på doet i marinaen i Funchal gikk lyset av mens han satt på do.

Inne i de vanndråpedryppende, små og litt spookye tunnelene kunne man godt forestille seg å finne et skjelett i hver krok. Når vi kom ut gjennom den første tunnelen gikk vi inn i tåken. Bratt fjell rett ned på begge sider og tåke? Hvordan skulle dette ende… (hvis det hadde vært lyd på bloggen, skulle det vært litt skummel musikk her).

Spisepause, snart på toppen.

Gjennom et par tunneler til, møtte vi noen andre norske. De spurte om vi skulle gå opp til Pico Ruivo OG tilbake. Vi svarte nå ja da. Men vi fant ut når vi kom på toppen at det var bra at mamma hadde gått tilbake til bilen. Hun kjørte opp på en parkeringsplass nær Pico Ruivo og hentet oss der. På toppen så vi omtrent ingenting. Prosjekt mislykket og game over var det første vi tenkte. Vi var ikke de eneste som ikke var fornøyd. Noen tyskere som hadde gått kanskje dobbelt så langt som oss bare for å se utsikten (og for å gå tur) var også ufornøyd. Vi så like mye som man ser i en sekk.

På toppen, i tåken.

Fjellhytten, i tåken nær knausen i bakgrunnen.

På veien ned igjen stoppet vi på en liten hytte og bestilte tre kakaoer. Men når mannen som var i hytten var midt i å lage de kakaoene, fant pappa ut at han hadde glemt penger. Men vi fikk kakaoene allikevel. Det syntes pappa var pinlig. Mannen i hytten spurte masse om båten vår og fikk se bilder og lurte på hvordan det var i Norge om vintrene.

Typisk hus i Santana.

Så satt vi i bilen igjen på vei til Santana. Siden det nærmet seg kveld prøvde vi å finne et sted å spise middag, men hovedproblemet vårt var: hvor er Santana? Vi fant ikke byen. Men vi fant til slutt en liten restaurant som vi ikke gikk på. Da dro vi til Santa Cruz (ikke på Kanariøyene, men på Madeira).

På den 11.desember dro vi til Nonnenes dal eller Curral das Freiras. Etter at vi spiste lunsj der, gikk jeg og pappa og en sti fra dalbunnen og opp på fjellet der mamma og Idunn ventet. De hadde kjørt opp der med bilen. Vi hadde spurt noen hvor lang tid det ville ta å gå opp der. De sa rundt en og en halv time, men vi gikk fort og brukte bare førti minutter.

Den 14.desember 2011 dro vi fra Funchal. Det var delvis fordi vi ville til Kanariøyene og delvis fordi vi ikke orket mer karaokesynging. Men karaokesyngingen i Funchal fant vi ut at ikke var karaoke. Han var kanskje litt kjent blant lokale folk på Madeira. Det var i alle fall ikke min nye favoritt artist.

Madeira med hovedstaden Funchal forsvinner bak oss.

Islas Desertas, noen små og ubebodde øyer like sør for Madeira. (Så snart vi hadde lagt vekk kameraet dukket en flokk delfiner opp.)

Underveis.

Vi var fortøyd i Santa Cruz de La Palma den 16.desember. Santa Cruz de La Palma er en fin by. Men vi fant ut at vi hadde havnet på den feile siden av øyen. I Tazacorte var det mye varmere og fint vær. Men i Santa Cruz de La Palma var det mye overskyet og ikke så varmt.

Høyt oppe på fjellet på La Palma. Vi kan se La Gomera over skyene.

Den 22.desember dro vi til San Sebastian på La Gomera. Når vi nærmet oss øyen ble plutselig pappa oppmerksom på en finne i vannet. Det kunne ha vært en hai, og den kom neppe fra Helsinki. Fordi hvaler og delfiner går mye opp og ned siden halen (eller hva man kaller det) er vannrett. Mens denne finnen (altså en del av fiskekroppen, ikke et menneske fra Finland) pappa så gikk rett frem og den beveget seg heller ikke så mye med bølgene. Så hvis det var en hai må den ha vært litt stor.

I San Sebastian var vi heldigvis på den rette siden av øyen i forhold til været, og det er flere strender rett ved siden av marinaen. Men pappa var litt skeptisk til å bade siden han kanskje hadde sett en hai.

I San Sebastian traff vi fort Moses som vi har truffet flere ganger nedover Portugal-kysten. Vi fikk også mange ganger besøk av andre folk som fikk se båten.

Ikke julegran, men julekaktus. Den har også nåler.

Julaften, på vei til julemiddag på hotell Parador.

Julemiddag, med bl.a. norsk laks.

På julaften gikk vi opp på et hotell og spiste middag. Når vi gikk tilbake til båten så vi nesten ikke noen mennesker. Alt var helt stille… Men så, i 2-tiden om natten begynte festen. Høy musikk og synging. Og festen sluttet ikke før i 6-tiden om morgen. Jeg har opplevd bedre netter. Det var heller ikke noe bedre på nyttårsaften. Vi tenkte at siden det nå sikkert også kom til å bli fest, da kunne nå vi også være med. Men når det nærmet seg 2012 var det ingen nedtelling, ingen fyrverkeri, ingenting. Da var vi litt missfornøyd. Pluss at spanjolene festet hele natten. Da tok vi med oss Moses og dro til Tenerife.

Ute på havet på vei til Tenerife ble vi flere ganger forbikjørt av Fred. Olsen, som er fergen mellom øyen og er eid av den norske Fred. Olsen. Vi prøvde så vidt å race kjøre/seile med Fred. Olsen (også kalt Freddy av Tiril), men det var ikke så enkelt når det går i 30 knop og vi rundt 6 knop.

Så litt seinere var vi fortøyd i San Miguel marina. Der inviterte vi en amerikaner i båten ved siden av oss på middagsbesøk. Og jeg og Moses lagde middag av litt forskjellig. Av amerikaneren, som er fra Texas, fikk vi vite at vannet der han kommer fra (Corpus Christi) pleide å være rundt 30 grader! Da tror jeg mamma også ville ha badet. Han fortalte også mye om amerikansk historie og grunnloven. Han sa at den amerikanske grunnloven ikke sa noe om skatter men pappa mente at den gjorde det. Etter at middagsbesøket var over og amerikaneren hadde gått tilbake til båten sin googlet pappa den amerikanske grunnloven, og der sto det faktisk noe om skatt.

Spennende fjellformasjoner ved et krater like ved Las Galletas, ca 1 time å gå fra havnen der vi lå.

Den 7.januar 2012 dro mamma til Norge for å jobbe litt (vi håper at hun ikke har dratt fra oss for alltid). Da satte vi oss på syklene og syklet opp til butikkene 3 km inn landet. Vi syklet også til Los Christianos en annen dag. Det er ca. 15 km dit. Der badet vi på den hvite stranden Playa las Americas. Og vi fant fort ut at det var god grunn til at alle turistene dro dit på ferie. På tilbake veien syklet vi litt offroad som var gøy.

En annen dag gikk vi bort på en rullesteins strand med våtdrakter og snorklet. Det var det veldig klart vann og mange fisker. Det var noen små blå fisker som Idunn beskriver som blå selvlysende fisk. Den eneste som holdt seg varm med våtdrakt på var Idunn og kanskje litt pappa. Med en gang vi gikk opp på land begynte jeg og fryse, og da greide jeg ikke å gå uti vannet igjen.

Den 14.januar fikk vi besøk av Gareth og Louisa. Gareth ble pappa kjent med i Milford Haven, da Gareth hjalp han med iridium telefonen. Gareth og Louisa seilte med oss til Santa Cruz de Tenerife fra San Miguel. Men vi var ikke kommet langt ut på havet før begge ble sjøsyke. Vi dro om natten med tanke på at det ofte er lite vind da og vi hadde en liten sjanse der det ikke var motvind.

Kjenner noen igjen denne fyren – han på veggen?

Svar: Se lenger nede.

Etter at vi hadde sett oss litt rundt i Santa Cruz de Tenerife fant vi ut at vi måtte sykle til Las Teresitas. Vi hadde sett mange kort med bilder av en utrolig fin strand litt nord for Santa Cruz. Og når vi kom til stranden så vi at stranden så minst like fin ut i virkeligheten som den gjorde på bildene. Jeg er også siker på at den kanskje er den fineste stranden vi har vært på. Men vi kunne ikke være der lenge. Pappa hadde mailet med noen folk som skulle fikse vindmøllen vår, og de kom kanskje den dagen. Men etter at vi hadde syklet raskt tilbake fikk pappa en telefon av vindmøllefolkene som sa at de kom dagen etter.

I marinaen her ligger en båt som kanskje noen har hørt om, nemlig Steinlager 2!!! Det er en gammel regattabåt fra New Zealand. Med denne båten vant Peter Blake og mannskapet hans alle etappene i Whitbread Round the World Race i 1989/90.

Steinlager 2 – Wow!!!

Vi har pratet med mannskapet og fått en omvisning ombord i Steinlager 2. Selv om båten er gammel, er den fortsatt i god stand. Nå blir den klargjort for seilas til New Zealand via Panamakanalen.

Svar på spørsmål: Ja, bilde av ”Himmelfarten”, en gammel byoriginal i Bergen, vises også på en vegg ved Danmarksplass.

Med hilsen fra

Tiril