Vi har besøk! Marius (som har jobbet i Analysetjenester), Hilde, Skjalg og Tord kastet seg på flyet til Lisboa, og kom om bord til oss i Cascais. Det ble et litt høyere aktivitetsnivå, med mer bading og turistgreier.

I dag har vi seilt en kort etappe til Sesimbra – ca 30 nm. Litt maskin og litt seil ettersom om det var nok vind. Vi vurderte å ankre i bukten, men det var mye dønning, og kastevinder / turbulente nedslag fra fjellene innenfor (med en imponerende festning på toppen), så vi gikk inn til marinaen, der det var veldig trangt mellom kaiene. Tidenes dårligste landing, med først et vindkast fra SB som nesten blåste oss inn i baugen på en fortøyd katamaran, deretter et nytt vindkast, fra andre siden, akkurat idet vi hadde langet over det vi mente skulle være spring akterover til en smilende ”marina crew”, som ble stående å beundre hvordan fortøyningstrossen var flettet, og deretter, etter antakelig etter hvert ha fastslått at flettverket var håndverksmessig forsvarlig utført, vandret bedagelig forover og satte det fast. Med kraftig fralandsvind, og uten akterlig spring som mothold for å trekke hekken inn med propellstrømmen, blåste hekken ut fra kaien, og vi berørte nabobåten før vi fikk fendret. Heldigvis – for naboen – hadde han et kraftig metallbeslag langs rekken, så han kom fra det uten varige mén. Heldigvis – for mannskapet på Freidig – har skipper Ørjan et lystig og lett lynne med sans for livets lyse sider, og hevet knapt stemmen under hendelsen – i hvert fall ikke mer enn nødvendig i blesten for å gi klare og konsise meldinger (såpass redaksjonell frihet må vel bloggeren ha), og hadde (nesten) bare godord å si om hjelpsomme ”marina crew”, som etter dette i hvert fall kan hevde at han har sett en fortøyningstrosse før. Har for øvrig ikke sett noe merke på Freidig etter hendelsen.

I tillegg til en imponerende festning på toppen av fjellet bak byen, har Sesimbra en flott strand, med et lite fort, en flott gamleby, mange gode fiskerestauranter, en stor fiskehavn (like ved marinaen – ikke helt luktfri), et stort renseanlegg for avfallsvann fra Setubal-regionen (like ved marinaen – ikke helt luktfri den heller), et betydelig antall måker, mye aktivitet på stranden – bl.a. skimboarding, som jeg ikke hadde hørt om eller sett før, men som er surfing ut fra stranden; man holder sitt skimboard i fast grep ved ens høyre eller venstre flanke, tar frykløst springfart ned mot brenningen, beregnet slik at man når brenningen akkurat idet en bølge trekker seg tilbake, slipper sitt skimboard fra sin høyre eller venstre flanke (avhengig av … etc) slik at det faller flatt ned på den tynne vannhinnen som ligger igjen over sanden etter bølgen som nettopp har trukket seg tilbake, og slik at brettet holder samme fart som en selv. Deretter slutter man momentant å løpe (dvs beina slutter å løpe, mens en selv, inklusive bein, fortsetter fremover i samme fryktløse fart), hvoretter man stiger uanstrengt over på skimboardet som man, ref beskrivelse ovenfor, har plassert som en plattform ved sin høyre eller venstre flanke (avhengig av … etc), og så ved hjelp av noen enkle ankelbevegelser styrer brettet mot neste bølge, og avslutter gjerne med et lite hopp over denne, før man stiger av brettet i knedypt vann (det er for lite til å kunne flyte – det er kun vannplaning over sanden som gjelder), griper brettet og plasserer det i trygt grep ved sin høyre eller venstre flanke, og vandrer rolig, men bestemt, opp på stranden, fortrinnsvis før man blir slått om kull av den påfølgende bølgen.

Av ukjente årsaker – muligens, slår det meg nå i skrivende stund, kan det ha sammenheng med at Skjalg feiret sin 10-årsdag om bord – dukket Hilde opp med et skimboard, antakelig ment for mindreårige, men uten (nødvendig) påtegnet advarsel om konsekvensene dersom ikke-mindreårige benyttet brettet. Etter behørig testing kan vi, på nærmere forespørsel, meddele en rekke kommentarer av lignende type som bisetningen innledet med ”fortrinnsvis” til slutt i det foregående avsnittet. Vi kan for øvrig uoppfordret meddele at sandkvaliteten på stranden i Sesimbra tilsvarer omtrent smergelpapir 40, og vi kan avkrefte den hypotesen som antakelig ligger til grunn for de mange sanddekkede aktivitetsområder i kommunale og private barnehager, at slik sand har en skadeforebyggende effekt.

Skimboardet ble igjen om bord hos oss da Marius, Hilde, Skjalg og Tord tok bussen til Lisboa og flyet videre hjem. Det var kjempegreit å ha besøk. Og skimboardet skal nok testes ut igjen.

Noen bilder (teksten og kommentarene først – bilder nedenfor):

På stranden i Nazare – tilsynelatende aftenfred, men bare sekunder før ”buksevann”

Nazare er en by i to etasjer. Her er utsikt fra øverste etasje mot stranden, som man fornuftig nok har lagt i nederste etasje.

Vi lufter besøkende i Cascais.

Vi lufter besøkende i Lisboa.

Mat skal de ha! I Sesimbra.

Vi forlater Sesimbra etter at Marius, Hilde, Skjalg og Tord har reist hjem.

Sesimbra på avstand, med festningen på toppen av fjellet.