40:39.662N 08:43.697W Sao Jacinto ved Aveiro

Med Freidig på tur
Brekke / Ådland
Fri 9 Sep 2011 22:06

Vi dro inn til Porto med buss fra Marina Porto Atlantico / Leca / Leixoes. Porto er en bratt by preget av fordums storhet, men også av forfall og til dels slum. Vi tok en tur med en elvebåt – et stykke opp elven Douro, og et stykke nedover og ut mot havet, og så tilbake til bydelen Ribeiro. Guiden (et avspilt opptak) forklarte på uttallige språk i hovedsak om broene over elven. En av dem var konstruert av Gustave Eiffel noen år før Eiffeltårnet, og likheten i konstruksjon var påtakelig. Han hadde altså øvd seg men å bygge på langs før han gikk i høyden.

Vi har også fått avklart en liten missforståelse – kontruktøren het ikke Tor Eiffel, men altså Gustave.

Det var varmt i Porto og enda varmere på bussen tilbake, så vi hadde en vag plan om en tur på stranden i Leca etter at vi kom tilbake. Men så kom tåken – først liggende til havs og inn til strandlinjen der den fordampet. Et veldig markert værskille der det var overskyet og tåke og ganske kjølig på nederste del av stranden, mens 50 – 100 meter lenger inne var det strålende sol og varmt. Slik var det kanskje en halv time inntil solen gikk ned, og tåken ség innover land.

Vi hadde tenk å dra videre neste morgen, men vi hadde ikke sovet godt på grunn av tåkelurene på enden av moloene ved havnen, og tåken lå fortsatt tett på morgenkvisten. Det er kanskje tetteste tåken jeg har sett (uten å gå inn i en diskusjon om man ser eller ikke ser i tåken) – losbåtene (tidligere kommentert) ca 50 meter unna så vi i hvert fall ikke. Vi bestemte oss derfor for å vente, og benyttet dagen til diverse arbeid, bl.a. overhaling av doradeventiler og oljeskift. Etter hvert også en tur på stranden, men på grunn av tåken og store bølger ble det ingen bading men desto mer drageflyging. Tiril og Idunn har etter hvert fått god kontroll, og gjør saltoer som tidvis skremmer måkene (og det har de bare godt av – de skrikhalsene) som aner fred og ingen fare der de glir frem gjennom tåkebankene.

Neste havn er Sao Jacinto ved Aveiro, og denne havnen, som er et elveinnløp, bør entres ved flo (eller ved fjære dersom det er lite dønning) på grunn av et stort sump- og våtmarksområde som fylles ved flo og delvis tømmes ved fjære. Strømmen går sterk, og det er også en grunn terskel ved innløpet til havnen der bølgene lett bryter (spesielt ved fjære). For å treffe flo må vi gå tidlig fra Marina Porto Atlantico, men det er fortsatt tåke. Etter litt vurdering går vi likevel, siden tåken er langt fra så tett som forrige dagen, i 9-tiden.

Det var nær vindstille, og fullt fokus på radar og utkikk mens vi gikk for motor mot Aveiro. Tåken lettet etter hvert da vi nærmet oss innløpet til havnen, og vi lukket alle luker i tilfelle vi skulle bli truffet av en brytende bølge ved innløpet. Vi merket at bølgene reiste seg, men de brøt heldigvis ikke.

Vi traff innløpet litt før full flo, og hadde 4 knop medstrøm på vei opp elven. Sao Jacinto er et lite tettsted i en lagune/bakevje et stykke oppe i elven mot våtmarksområdene, og etter konsentrert navigasjon rundt sandbankene ankret vi på ca 10 meter mellom bryggen og småbåter fortøyd i bøyer. Det var trangt mellom båtene og bryggen, og vi lå med kun ca 20 m kjetting ute.

Vi tok fergen over elven og buss et langt stykke rundt sumpene til Aveiro. Aveiro er kanskje den peneste byen vi har besøkt. Kanaler som et mini-Venezia, med gondoler og broer. Besøk anbefales!

Fergeturen var for øvrig også en opplevelse. Ørjan prøvde å prate portugisisk med billettøren for å finne ut når siste ferge gikk tilbake. Billettøren, som senere fortalte at han hadde arbeidet i 5 år i Norge, snakket betydelig bedre norsk enn Ørjan snakket portugisisk (det skal for øvrig ikke mye til).

Sen buss og ferge tilbake. Assistent-billettøren fortalte at han også hadde vært i Norge. Veldig fint i ”Gothemburg” fortalte han, før sjefsbillettøren ønsket oss god kveld og boa notte.

Knapt blund på øyet gjennom natten. Det var stint av gubber med fiskestenger på bryggen – som viste seg å være holdeplass for elvetaxiene som fraktet fiske-gubbene ut på holmene i våtmarksområdet. Vinden dreide i løpet av natten, og vi ble liggende kun få meter fra bryggen, og de 10, senere (i 3-tiden) 30, og senere (i halv 5 tiden) kanskje 100 gubbene var ikke akkurat lydløse mens de stod i kø / kivet om elvetaxiene.

Vi tok en tur i land i Sao Jacinto på formiddagen – som vi ikke opplevde som spesielt severdig – og spurte oss litt for om fiske-gubbene. Dette viste seg å være ”big business” i Sao Jacinto, og ”only business” ble vi tannløst fortalt. (Tannhelsen blant fiske-gubber og elvetaxisjåfører er tilsynelatende ytterst måtelig.) Nattlig fiske i våtmarksområdene er visst populært, og elvetaxi (5EUR for å bli dumpet på en holme, 10EUR om du også ønsker å bli hentet tilbake til fastlandet) er en vesentlig inntektskilde i Sao Jacinto. (Etter våre observasjoner burde det være et potensial for å utvide næringsspekteret i Sao Jacinto med diverse virksomheter relatert til dentalhygiene.)

Målet var egentlig å gå fra Sao Jacinto ved flo og så å treffe fjære ved neste havn, Figueira da Foz (grunn terskel ved innløpet her også, men ikke så mye dønning antok vi), men vi var vel fornøyd med Sao Jacinto, og dro vel en time før full flo. Det skulle vi kanskje ikke gjort – strømmen var ca 4 knop imot allerede da vi gikk ut i elven fra lagunen ved Sao Jacinto, og vi fryktet at den skulle være enda sterkere ved terskelen ved elvemunningen. Men på grunn av motstrømmen tok det såpass lang tid før vi var der at strømmen var bare 2 – 3 knop, og vi kom greit ut på dypere vann.