Underveis fra Porto Santo til Madeira. Startet 09:20 og hadde OK vind, 7 – 10 kn (vi har konvertert fra m/s), men det ble mindre vind og mer dønning, så vi har gått for motor siden 13:00 (en halv time siden). Litt oppsummering:

Bob, bestefaren til Rebecca og Matthew, som Tiril og Idunn var med i Falmouth, var med på turen fra Lagos til Porto Santo, 445nm i rett linje. Vi dro av gårde torsdag kl 16:00, og hadde rolig vær og motorgange. Stjerneklart og mange stjerneskudd på natten.

Fredag morgen kom det litt vind fra sør, og vi motorseilte frem til 11:00 da vi slo av motoren. Bygevær med kraftig vind av skiftende retning før bygene. Ut over ettermiddagen vind av variabel styrke, opp til 20 kn (det var her vi konverterte til knop pga Bob). Vi motorseilte en stund for å holde fart og høyde gjennom tung sjø. Mot midnatt dreier vinden nordlig, og ligger på 15 – 20 knop, og vi har grei slør.

Lørdag ettermiddag øker vinden til 30 knop, 40 i kastene, og sjøen bygger seg opp til 3 – 4 m. Vinden er fortsatt litt vest for nord, og vi må styre manuelt gjennom sjøene for å holde høyde mot Porto Santo. Bygevær, med store mørke skyer og kraftig vind. En stund tar vi opp og ned storseilet mellom hver byge, men etter hvert som det mørkner og vi ikke ser skyene pakker vi inne storseilet. Mye bevegelse i båten, og en del bunnslag. Vi har bra balanse i båten med kun genoa, rullet inn godt forbi tredje revemerket. Vi seiler med sann vind ca 80 grader SB, relativ vind ca 50 grader, og gjør 6 – 7,5 knop. Det lyner, men vi hører ikke torden, sikkert fordi det er mye lyd fra sjøen og fra riggen.

I løpet av natten prøver vi å ta litt ekstra høyde for ikke å gå rett over Banco Seine, en fiskebank med knappe 100m dyp i havet som ellers er 3 – 4 tusen meter dypt. Vi vil holde oss unna til lo dels for å unngå fiskebruk (vi så ca 5 fiskebåter), men også fordi disse ”seamountains” påvirker bølgene som kan danne kryssmønster og fokusere til kjempebølger i le av grunnene. Vi trengte også høyde for å nå Porto Santo, og vi var så vidt inne på tanken om å dra direkte til Kanariøyene dersom vinden ikke gikk mer på nord eller løyet.

Bob hadde noen lange rorvakter.

Natt til søndag var vinden oppe i 40 knop jevnt, noe mer i kastene. Ut på morgenen roet det seg noe, og Idunn hadde en fin rorvakt i ca 30 knops vind og 4 – 5 meter bølger.

Før det mørknet igjen var vi nede i 20 knop, og vinden gikk også noe mer på nord, slik at vi det siste stykket kunne seile med litt stikk i skjøtene. 21:20 ser vi land, 23 nm igjen. Vi seiler inn på fyrene, først 1 blink hvert 10 sekund fra stort fyr nord på øyen, deretter 3 blink hvert 15 sekund på østsiden.

Mye lys langs stranden da vi nærmer oss. For motor siste ca 20 min inn. Moloene og havnen er godt belyst. Vi er litt usikre på dybden helt innerst i havnen, og legger oss utenpå en større seilbåt, og tenker at om det er dypt nok for den er det sikkert OK for oss også. Fortøyd 02:15 mandag morgen.

Vi har hatt mye sjø over dekk, og saltvannet har funnet veien inn flere steder, og synes på særlig ondskapsfullt vis å trenge inn i elektriske koblingsbokser, skuffer og skap der PCer og mobiltelefoner er lagret, og selvsagt i madrassene i køyene. Noen koblinger er ødelagte, og vi har bestilt noen nye deler som venter på oss i Funchal. Andre steder har vi plukket fra hverandre, vasket med ferskvann, sprayet med dertil egnet stoff, montert og testet.

Også gjennom sidevinduene i skroget er det kommet inn saltvann, og vi har luftet madrasser og sengetøy på dekk, de første dagene mellom regnbygene før været ble bedre.

Hyttetaket akter, der vi endelig fant lekkasjen, og trykket inn epoksy i Lagos, holdt tett!

Bob spanderte middag på oss på mandag kveld og forlot oss på tirsdag formiddag. Han fløy fra Porto Santo til Madeira, og derfra videre til England. Han var god på roret, men slet med sjøsyke etter hvert som det ble friskere vær, og var sikkert like glad som oss da vi endelig lå noenlunde i ro i havn. Før han dro snakket vi om de mange små ting i hverdagen man kan være takknemlig for, som for eksempel å kunne sitte i ro uten å bli kastet ut av stolen. Både Bob og andre hadde noen stygge fall både i cockpit og i salongen.

Selv om Freidig er en båt som trenger litt vind for å komme i god fart, klarer vi oss greit med noe mindre enn 40 knop. Båten klarte vinden og bølgene fint, men det er slitsomt å være lang tid om bord med så mye bevegelse i båten.

Porto Santo er en ganske liten øy, med ca 5000 fastboende. Vi monterte syklene, som har lagt under køyene i forlugaren, og har syklet rundt øyen. Det er ikke så mye vei, men en sløyfe på ca 22km rundt nord-østre del av øyen, mye opp og ned (mest opp – høyeste punkt på øyen er 516m – og ), og i tillegg en vei på ca 7 km langs stranden i sør-øst. I tillegg er det noen småveier rundt Vila Baleira. Etter ca 3 timer hadde vi dekket det meste.

Ellers har vi badet på stranden, som begynner ved havnen og fortsetter langs hele syd-øst-siden, og besøkt museet i huset der Christoffer Columbus har bodd, og vi har vandret i gatene i Vila Baleira og vi har sett på de malte båtnavnene på moloen ved havnen.

Her fant vi navnene på mange norske båter og flere fra Bergens Seilforening. ”Serenity” (F. Bergmann m fam) som vi har kjøpt mange kart og guidebøker fra (takk for både kontorutstyr og gode råd) var her i 2010, og malingen var så vidt begynt å flasse. På den måten blir det en naturlig sanering, og plass for nye båtnavn etter 5 – 10 år ser det ut til, sikkert avhengig av grunnarbeid, malingskvalitet og håndverksmessig utførelse.

Vi har også malt ”Freidig” på moloen. Mange av (de andre) navnene er veldig fint malt. Vi misstenker at enkelte spesielt bemanner båtene med grafiske designere og/eller i hvert fall har med mannskap med spesielle kunstneriske ferdigheter nettopp med tanke på moloen i Porto Santo.

Ellers er det noen veldig blodtørste mygg på Porto Santo. Det er små gekkoer som løper omkring, det er harer som løper omkring i skumringen og det er kakerlakker på badene i marinaen. Det er også flust av innfødte som fisker med stang (spesielt der det er skiltet ”Fisking forbudt” – hvis ikke det var en god fiskeplass ville det ikke vært behov for skiltet), og vi har forstått at de frityrsteker de ca 10 cm lange småfiskene de drar opp i bøttevis.

Ellers har vi pratet med noen av de andre seilerne i havnen. I går kom det et par franske katamaraner på vei til Guadeloupe. Skipperen på den ene, Laurent, hadde bodd i Göteborg, og snakket litt svensk. To gutter (dvs trolig under 30) fra den andre spente opp en line over et hjørne av havnen og de øvde seg på å gå på line. De tok et par steg, veivet avsindig med armene og datt i sjøen, klatret opp og prøvde igjen. En jente satt på kaien og så på mens hun spilte ukulele, og sang skingrende ”And we all live together like brothers and sisters …” og etter noen strofer som trolig var samme budskapet på ymse andre språk hørte vi ”Und Wir leben alle zusammen wie Brüder und Swester …”. Vi var på vei ut på sykkeltur og stod en stund og så på linegjengerne, og lo så smått (med unntak av Britt, som lo uhemmet) hver gang de datt, og skulle gjerne ledd mer om det ikke var for sangen.

I morges stod vi tidlig opp for å gjøre sjøklart før seilasen til Madeira. Det så ut til at vi var tidligst oppe inntil vi hørte ”Aohmmmm” borte fra den ene franske katamaranen der sangjenten satt i lotusstilling vendt mot soloppgangen. Jeg må si meg enig med Ishmael i ”Moby Dick”: ”… I cherish the greatest respect towards everybody’s religious obligations, never mind how comical, and could not find it in my heart to undervalue even a congregation of ants worshipping a toad-stool…”.

”Aohmmmm”

Men nå altså underveis mot Madeira mens vinden nesten er borte, og vi lurer på om vi skal ankre Baia da Abra eller gå inn til marinaen i Quinta da Lorde, siden det ikke er god vind for videre seilas til Funchal.