Vi dro fra Sines i morges. Hadde egentlig tenkt å dra veldig tidlig, men det var tjukk tåke i femtiden, så vi ventet til den lettet. Det har også vært mye jobb i det siste, og jammen tikket det inn noen eposter og telefoner som måtte besvares i dag også. Altså en litt senere avgang enn vi hadde tenkt, kl 10:45.

Det er 60 nm til sørvestre hjørnet av Portugal, og ingen havner på veien. Lagos er ytterligere ca 20 nm østover Algarvekysten, men det er også en mindre havn, Sagres, nærmere hjørnet. Siden vi kom så sent av gårde, vil vi ikke nå Lagos før det blir mørkt, så kanskje vi stopper i Sagres eller ankrer i en av buktene mellom ”hjørnet” og Sagres. Det er meldt mye vind utover dagen, så det hadde vært greit å ha en god plan og en god havn i sikte. Men slik er det ikke, og vi får improvisere.

I Sines har vi lagt for anker og i hovedsak jobbet, skolet og rodd inn på stranden med jollen og badet når det har vært på det varmeste (eller egentlig litt etter, siden det alltid er litt mer arbeid å gjøre). Det har vært lange arbeidsdager som har inkludert en del video (Skype) og telefonkonferanser. Det fungerer greit med et Vodafone usb bredbåndsmodem som vi kjøper og forhåndsbetaler 10 EUR for 720 GB. Selve modemet kjøpte vi i Viano do Costelo, og det kostet 29EUR, og inkluderte 720GB. Løsningen anbefales. Man blir også mindre avhengig av WiFi i marinaene for å laste ned værmeldinger (GRIB-filer), og eter det vi forstår skal det også værer sikrere til for eksempel nettbank.

Sines er ikke en typisk turistby, selv om stranden er riktig fin (men med en del rusk og rask som ikke blir ryddet unna slik som i de typiske turistbyene). Byen ser ut som et gigantisk oppussingsprosjekt, der det legges ny brostein i gatene og hus og gamle festninger renoveres over en lav sko. Det blir sikkert veldig fint etter hvert.

Vasco da Gama står på sokkel foran kirken. Vokste visst opp i Sines, antakelig ikke på sokkel, før han fant sjøveien til India, og ble visekonge der.

Ellers slet vi litt med å finne matbutikk, som vanlig. Det er ikke som på Hjellestad, Vedholmen, Brattholmen og Bekkjarvik, at det første du ser når fortøyningene er fast er butikken (dvs matbutikken). Det synes som den overveiende del av lokalbefolkningen tilbringer dagene på små kafeer og barer, og nettene på stranden – fiskende. Forholdstallet mellom barer og matbutikker må være minst 10 til 1, mot for eksempel ca 1 til 1 på Hjellestad, med sin Sandringham kafe. Vi må også ha passert 15 – 20 frisører, minst 10 skobutikker og klesbutikker, et utall butikker med fiskeutstyr, før vi fant et minimercado, etter at Ørjan, på sitt etter hvert tilnærmet flytende Portugisisk – dog med litt aksent fra de nordlige provinsene, hadde spurt seg fram.

Vi lå først noen dager før anker helt vest i vågen, tett opp mot fiskebåtene som ligger i bøyer. Det var imidlertid mye dønning, som akkurat ikke nådde fiskebåtene, men akkurat nådde oss. Vi flyttet så til østre del av vågen, tett opp mot marinaen for å komme unna dønningene, og for å kunne ro rett inn på stranden. Vi lå også tett mot stranden da vi var vest i vågen, men måtte ro langs stranden for å komme unna bølgene før vi kunne lande jollen – noe har vi lært underveis. I øst var de imidlertid mer stein på bunnen, og det var mye støy og rykking i ankerkjettingen etter som den skrapte mot steinene etter hvert som båten svingte rundt i vinden, og fra tid til annen glapp over en stein. Lyden, og rykkene i båten, var ikke ulik de fra et anker som mister taket, og lydene var derfor ikke typisk søvndyssende.

Etter hvert ble septiktankene fulle, og vanntanken er snart tom. Vi følte et presserende behov for å gjøre noe. Litt uvisse på om vi bare skulle vel utenfor havnen for å tømme septiktankene letter vi anker, men bestemte oss etter hvert for å dra videre sørover.

Etter at vi forlot Hjellestad, med vel halv tank, for å bedre seilegenskapene over Nordsjøen, har vi fylt vann i Falmouth og i Viana do Costelo, og må altså snart fylle igjen. Vi forlot Hjellestad med fulle dieseltanker, og har fylt i Milford Haven og i Cascais. Vi hadde også akkurat skiftet motorolje og filter da vi forlot Hjellestad, og har skiftet igjen i Leixoes (Leca) ved Porto. Det blir noen motortimer etter hvert, men når vi planlegger som vi gjør, for å unngå dårlig vær – dvs i hovedsak unngå veldig mye vind eller bølger, blir konsekvensen at vi noen ganger har for lite vind, eller som i dag, har et langt strekk å gå, og gjerne vil unngå å gå inn i en ukjent havn (og spesielt unngå å gå gjennom beltet av diverse fiskebruk – teiner, liner og drivgarn, nærmest kysten) i mørket. I tillegg er det meldt 15 m/s til natten, og vi vet fra tidligere at det fort blir + 50 % nær kysten, og spesielt rundt de store nesene og spesielt på kvelden pga solgangseffekten. Så må vi motorseile for å holde tempo.

Det har nettopp vært pizza til middag, is til dessert (o luksus med fryser om bord), og en bråte delfiner har danset for oss mens vi har spist.

Vi har nå ca 21 nm igjen av de ca 60 fra Sines til Cabo de Sao Vicente (det før omtalte ”hjørnet”), og 4 timer til det blir mørkt. Vi gjør 6,8 knop under genoa og maskin, og burde altså runde neset om ca 3 timer, og kan da enten ankre mens det er lyst, gå inn til Sagres i halvmørket som ikke varer lenge), eller inn til Lagos i mørket.

Mens Britt og jentene har håndtert båten, har jeg fått tid til å oppdatere bloggen, og skal snart bruke noen timer på en arbeidsoppgave, som i beste fall tar et par timer. Vi er nær nok kysten til at vi har nettkontakt via bredbåndskortet, så det går både å oppdatere blogg og å nå serveren på jobben.

Og så noen bilder:

Strand og borg i Sines. Vasco da Gama på sokkel like til venstre for borgen.

Tiril ser an bølgene før et modig forsøk med skimboardet.

Jentene bader på Praia de Vasco da Gama. Freidig i bakgrunnen, vest i vågen.