Vi landet i La Rochelle 22:15 på fredag kveld, akkurat idet det mørknet, men slik at vi hadde lys hele veien inn.

Ile de Re i bakgrunnen.

Vi hadde litt i mer vind enn meldt i starten, 15 – 18 m/s mot meldt ca 12m/s, men med unntak av den stadige rullingen var vi i hovedsak enige om at det var en fin tur*. Litt pes de siste 10 timene eller så for å rekke innløpet til La Rochelle på flo. Det gikk altså bra, selv om det ikke føles bra å seile i farvann som i kartet (mer eller mindre) er markert som tørt land.

* Dog har noen av oss slitt med litt skral allmenntilstand og vondt i halsen siden Gijón (uttales HRRRihrÅng elles noe slikt, og våre intense anstrengelser med å uttale dette kan muligens være årsaken til halsproblemet).

På fredag kveld ble det bare litt mat og så i seng etter mye rulling under overfarten.

Etter innsjekk i marinaen i går, der vi fikk høre at det ikke hadde vært noen norsk båt her på minst 5 år, ble det litt vandring i nærmiljøet. Mon tro om det er tidevannet som skremmer?

Det er akkurat nå Europe Warm-Up (regatta) for IMOCA 60 klassen, og vi fikk komme om bord i MACIF og en av mannskapet (en tekniker) fortalte oss om hvordan båten seiles. Det var STILIG!!! En av øvelsene de hadde gjort tidligere på dagen var en maks fart test, der de hadde gjort et snitt på 21 knop over 6 minutter. IMOCA er sjøens Formula 1, og det er gjort alt for at båten skal gå fort, og absolutt ingenting for at det skal være komfortabelt om bord. Det er ikke engang senger i båten.

Warm-Up er oppvarming til Vendee Globe, som er en jorden rundt seilas med bare 1 person om bord. Non stop. Se http://www.vendeeglobe.org/en/history/2008-2009.html

Etter omvisningen i MACIF vandret vi en runde i byen og avsluttet med god middag på restaurant i La Rochelle sentrum. Marinaen er ca 20 min gange fra sentrum.

I dag har det regnet og det ble hviledag, men med litt skole. Grammatikk.

Som vanlig er vi litt på etterskudd med fotodokumentasjonen.  Her er noen bilder fra Ribadesella:

Dinosaursporene ble funnet (se forrige blogg), like forbi enden av stranden.

Dinosaursporene er å finne like ved knausen vi ser ved enden av stranden.

Underveis til dinosaurspor. Dette er første forsøk, der vi ikke kom helt frem til (alle) sporene, siden det var flo. Nytt forsøk senere, på fjære var vellykket.

Asturiansk stabbur.

I Ribadesella.

Og her, hvor det kan vasses over på fjære, var det vi seilte inn – og ut. For de som er vant til det, er dette tydeligvis ikke noe problem Her i La Rochelle, der forskjellen på flo og fjære er enda større, har vi så langt ikke møtt den minste forståelse når vi beskriver dette som en utfordring. Vår tilnærming har vel egentlig vært noen spede forsøk på å få litt råd om hvordan dette skal håndteres, men responsen er av typen ”Ja, og hva var egentlig spørsmålet?”. Antakelig er de så innforstått med å forholde seg til de store forskjellene på flo og fjære at de ikke klarer å se for seg at dette kan oppfattes som en utfordring. De om det.