St.Lucia – for et vakkert sted, - frodig øy og grønn fra topp til tå...

Desember 2007

Etter 10 dager på Rodney Bay, så vil vi takke for et fantastisk opphold. Men også slitsomt etter 16 dager på havet og lite søvn. Men det er utrolig hvor fort energien kommer tilbake igjen, når man har nådd et STORT mål..:))

Det har vært velkomst fest, karneval, hageselskap, street party og premieutdeling, - jagge, - ble det premier på oss også.. En for første familiebåt i mål etter utregnet tid. En for tredje plass i gruppa, også ble vi beste norske båt på tiende plass totalt!! Juhuuuu, ja - da var store og små på Thea - kjempe stolte..:)

Vi har hatt så mange hyggelige stunder med alle de norske, (vi var vell bortimot 75 - 80 store og små i den norske leieren på 15 norske båter) + svenske og engelske seilere.

Hele ARC’en med 14 dager i Las Palmas og masse forberedelser, - Atlanteren med sine utfordringer i 16 dager og da 10 dager i Rodney Bay, med sine festligheter har vært på godt og ondt!! Vi er ikke imponert over hva ARC har bidratt med når det gjelder selve Atlanteren og innkomsten.. De har så mye å gå på, og det er mange ting vi kan sette fingeren på.  Etter å ha arrangert dette showet i 23 år, - ble vi ikke imponert. De bør også legge ruten innom Kapp Verde, det hadde veldig mange satt pris på.. Nok om det, - uansett har det gitt oss en opplevelse for livet og vi har blitt kjent med mange herlige mennesker.. J ARC takk for denne gang..:))

Vi ble litt kjent med øya, hadde en hel dag i gamle fam. bilen til Foxy Johnny, - Johnny og kona har business sammen og de kunne hjelpe til med ALT. De vasket tøyet ditt, de kunne være guide, gjorde om familie bilen til TAXI, - den var liksom ”brand new” og med Air Condtion.. De prekær vet du, alt er så flott.. He he , vi må le – bilen var en gammel Toyota, modell fra 1990.. Air Condition var og ha alle vinduer oppe.. Men tut tut vi dro av sted, 12 stk i bilen med sjåfør.

For en tur, det gikk opp og ned, bratte stup og trange veier, han sto på hornet rundt hver sving…

Turen gikk til en av Caribbeans nydeligste bukter, og det er Marigot Bay, - her ble det lunsj. Ikke noe særlig sjakk trekk å stikke innom et slik sted hvis du føler at tiden er snau, - for vi skulle jo se så mye..- men nei da det er bare å roe ned fem hakk og vente og vente…

Vi bestiller en øl til noen, noen ville ha rom punch, ja takk J Det tar vinter og vår, så kommer dama subbende med dobbelt av alt… Hva er dette?!, - ja nei sånn er det her.. Ja, det er greit, vi kan kanskje tenke oss en til etter hvert.. Det var vell bare for at hun slapp og gå to ganger… De tenker faktisk slik her nede… De liker ikke å ha for mye å gjøre, - det var en resturang eier her nede som hadde en fantastisk rett og den ble kjempe populær. De hadde spurt om hvorfor de hadde fjernet den fra menyen, - ”det var så mange som ville ha den”!!!  Ja, ja – skjønn det dem som vill..he he

De liker ikke STRESS, da blir de skikkelig sure, og klager.. Men ellers hyggelige folk, de er veldig opptatt av at alle turistene har det bra..

Etter par timer i Marigot Bay, - kjørte vi ca. 1,5 time til en botanisk hage og Water falls.. på veien kjører vi forbi banan plantasjer, - appelsintrær, - lime trær, - rasta gutter som sitter langs veikanten å er ille blide, - synger og vrir på hode og ser opp på himmelen, mon tro hva de ser etter.. Ungene våre peker og den ene skriker etter den andre.. se, - se….

- unger går barbeint og leker med kokosnøtter, og løse hunder, - noen har fått med seg gutta på fotballbanen, der flyr 40 stykker etter kula..

Den ene byen var et stort borettslag på to sider av veien, det gikk i alle pastellfarger, - rosa, - gul, - mint grønn, - gul, - turkis, det er så stilig. Caribbean kler disse fargene. Men - nei takk – Alshusveien kler det IKKE!!  

Noen hus er bare grå, da er det kun mur stein – dette er i så dårlig fatning at visst en vegg detter etter et skikkelig vind kast, så detter veggene som domino nedover hele rekka.. Mange har jo ikke vinduer eller dører, det er kun et forheng. Man så må man jo tenke at de har jo et fantastisk klima her, så de fryser aldri!! Og visst huset blåser bort en dag, så gjør ikke det noe for det var ikke rare greiene uansett… Da bygger de bare opp en nytt hus.. De lever etter en slik mentalitet..

Det er utrolig hva man ser og hvilke inntrykk det gir oss, og alt dette er vi vitne til, - fra bilvinduet..

Man tenker stakkars mennesker, hvorfor skal vi ha det så mye bedre enn dem, - de har like mye rett til å ha et verdig liv slik som oss, men de er jo glad og fornøyd på et vis..

Det er bare oss som har blitt så jævlig bortskjemte tror jeg, - vi har jo tilgang på ALT hjemme.. Alt er en selvfølge, og vi blir dårlige til å sette pris på små ting… Det er et følsomt tema det her, men vi har jagge godt av å komme oss litt ut, for å se hvor godt man har det hjemme..

Det merker vi her, nå at det er ikke hver dag de har egg for eksempel, - ”hæ har de ikke egg????”  Nei, det er helt håpløst overalt, - vi vet det er nordmenn som har brukt mange timer på å få tak i egg til frokost! Enten er det fugle innfluensa eller så har alt blitt slakta til jul og nyttårs middag.. eh he.

 Ja, endelig ser vi de to vakre fjelltoppene, - Pitons. De er ca. 750 moh.

Helt grønne, helt til topps.. Vi fikk mulighet til å bli med å gå opp på toppen, men - nei takk, - det er en stignings som ikke kroppen min er bygd for akkurat nå, og i den varmen da.. Nei, jeg har tenkt til levæ litt lenger..

Vi ankommer botaniske hagen og fossen klokken fem. Ja, takk skal du ha liksom. Porten var stengt, nå skulle de hjem.. Men Johnny, vet du - har kjenner folka, så de låste opp igjen og vi fikk komme inn. Det ble jo ikke akkurat noe subbe visitt, her var det bare å spole igjennom natur stien og få med seg waterfalls og alle de vakre blomstene, halvparten har vi jo hjemme i stua. De vokser vilt her nede..

Vi tenkte vi kunne bade i fossen og greier vi da vet du, men nei, - det var kun for å se på, og ta noen bilder av store og små, med herligheten bak seg..

Det begynte å bli mørkt, så vi ville komme oss hjem igjen. Det var da bare å krølle de lange bena sine tre ganger i bak sete og håpe på at vi kommer oss trygt og greit hjem. Vi hadde to timer foran oss.. Nei, nei nei, - bare 30 minutter fra marinaen, var det kø, kø, kø, - å det var varmt, - vi var sultende og tørste.. Å ville hjem til båten vår øyeblikkelig… Der ble vi sittende i nesten 2 timer, det var en kollisjon med 3 biler involvert som stoppet trafikken i alle ender.                   

Selv ikke EMERGENCY, går fort her..

Den 19. desember har dagen kommet, og farfar skal reise hjem -          

til fedrelandet og ho mor.. Han gleder seg nå. Men Gud så deilig det har vært å ha han far her hos oss. Han har vært aktiv i alt vi har foretatt oss, alt fra båt forberedelser og sosiale happeninger.. John fra Fredrikstad, som har vært mannskap på Marelia, kommer klokken tolv, og de har ordnet alt på forhånd og skal nå reise samme ruta hjem, det er jo så hyggelig da. Supert, at de har hverandre, for det er en lang reise hjem og da er det godt å ha en venn med seg. TUSEN TAKK – farfar, far og svigerfar/Øyvind P. Olsen. Vi er så takknemlig for din innsats og den felles opplevelsen vi har hatt sammen med deg, det er et minne for livet..

Lørdag 22. desember bærer det av sted lenger syd..

Det var et rart syn, - alle skulle forlate bryggene samme dag og det ble fort folketomt i Rodney Bay.. Vi tok farvel med alle de som ikke skulle samme vei, så var det å utveksle mail og telefon nummer.. Noen kommer man til å holde kontakt med, noen detter av lasset, noen kan til og med hende at vi kommer til å besøke en gang.. Vi har fått en invitasjon av Michael og Kathy i båten Arctic Swan II fra Canada, om å besøke de da det er vinter OL i 2010. De er med i arr. komiteen!! Hvem vet, kanskje er vi der..:)

Det er en fin bris ut fra havnen, vi har nå fått låne oss bra papirkart av SOL, så det er skikkelig uvant å lese og følge med på dette igjen.. Vi har bestilt en ny del til autopiloten og en ny kart brikke, - pengan flyyyyyr..

Team Thea må opp igjen på nyåret for å hente disse delene..

Det er utrolig vakkert landskap vi har på babord side, ned langs St.Lucia. Vi har kursen rett mot Vieux Fort syd på øya. Vi har blitt enig med Smily 4 at vi seiler bort til den andre seilbåten som ligger på svai. Vi nærmer oss og synes at de har en Duo-gen bak på hekken, - ARC-flagg har de også, vi nærmer oss, - de har norsk flagg jo… aha det er Lufelia, - nææææ så moro æ.. ”må ikke tro dere kan komme her å ha plassen for dere selv nei” he he..  Erik, - kapteinen på Lufelia, er raskt på dekk og ønsker oss velkommen.. ”Det er jo så stille å fint nå, så ta og fortøy til oss da vell” - ja alle ser på hverandre, ja – hvorfor ikke?? Plutselig er vi en trimaran, som flyter i en herlig caribbean bukt. Vårt første bad på svai i Caribbean fra Thea er et faktum – bare noen minutter senere er det Sunset…J Gud – sååååå herlig det var å komme seg ut fra den marinaen og føle friheten igjen.

Dagen etter var det bare å spise og dra videre sydover til Bequia og Mariann. Det er i dag lille julaften.. Så det ble lagd julegrøt på overfarten, og barna var fornøyd.

Det ble en seiletur på 50 mil den dagen, og alle mulige vind forhold. Det er merkelig hvordan vinden oppfører seg bak disse fjellene som vi har på babord side hele veien sydover.. På andre siden er det Atlanterhavet rett ut..

Seiler forbi St.Vincent og en av de flotte buktene som var kulisser i filmen ”Pirates of the Caribbean”..

ENDELIG – nok et mål er nådd, - Mariann på Bequia og julaften!! 

Hele tiden har vi snakket mye om dette hjemme, selve julefeiringen på Beqia, med mange skandinaver som gjester!! Veldig spesielt, men så hyggelig.

Julaften!

Allerede klokken 07.15 ringer telefonen, ”hello, - dette er NRK Østfold, - er det Christin Olsen i Caribbean?? Ja, ehe… - plutselig var vi på direkten! Det var Truls som skulle gjøre dette intervjuet, men her ble vi virkelig tatt på senga, - og Truls visste ikke helt hvor han var så tidlig på morran.. Det var greit å vite det liksom, når man først skulle gi en stemningsrapport hjem til Fredrikstad… Da var det ikke noen bønn da, - stupe i det, - som man har blitt vant til på turen, så det ble visst OK radio av det.. he he

Alle ankommer klokken 13.00. Huset lå langt oppi fjellet, vi ble fraktet opp bakpå en last plan, som er Taxi’ene her nede - ”Why Knot Lane” het gaten hennes. Det passer henne, - tror hun har sagt ”Why Knot”?? til det meste - når det gjelder livet hennes...

Vi blir vi møtt av Mariann i porten, ”Velkommen, hvem er dere? ”Vi har båten Thea” – ” ÅÅÅ er det Thea J - jeg har fulgt med dere over Atlanteren – dere seilte fort! Gratulerer!! ” - vi ble ydmyke, - og sa tusen takk..:) 

Folkens dere må lese ”Kakkerlakkens død” av Petter Røren. Boken er skrevet om Petter og Mariann på sin ferd fra 1984 med båten FREDAG. Etter 13 mnd om bord i ”fredag”, forliser de utenfor Union Island, og siden har de bodd på Bequia.. Fantastisk bok!! Herlig skrevet!

Vi ble møtt med pepperkaker og påsmurt Blå Castello, - helt nydelig. Og deilig gløgg. Inngangsbilletten var en rødvin flaske til gløggen og premie til utlodding.

Utrolig hyggelig stemning, - totalt var vi ca. 40 mennesker der.. Ungene tok oppgaven med engang og lodd salget var i gang. Der møtte vi mange nye norske båter som var på tur; - en av dem var ”Royalwings” oversatt Kongsvinger, - hjem byen deres..he he.

Altså er det utrolig mange nordmenn på tur, med og utenfor ARC.

Tenker det nå er omtrent 25 til 30 norske båter som seiler rundt i Caribbean. Det er ganske utrolig!! For en seile nasjon vi er, når man tenker ut i fra antall innbyggere!!! Det er så kuuuuult. For ikke å snakke om familier på tur, - Norge er helt i verdensklasse når det gjelder å ta med barna på en slik reise.

Da kan man begynne å lure, - hva er det som gjør oss nord boere så grepet av en slik reise med barn og at nesten ingen andre nasjoner tenker det samme???   I hvert fall er vi kjempe fornøyd så langt og barna bare krydrer hverdagen vår…J

Vi avslutter julebesøket hos Mariann med opprop av lotteriene, det hyggelige med det var at vi satt rekord med antall kjøpte lodd og penger i kassa. Det går til barna på St Lucia… Før ei dame..:) Tusen takk- Mariann! - for et herlig initiativ..:)

Det er dags for gaver i båten og litt mat. Klokken 18.00 er det Barbecue på stranden. På menyen er det kylling og svinefilet m/ris/potetsalat/salat/karibiske frukter og spicy sauser… Langt i fra skinkestek og surkål. Men noen bare må ha noe tradisjoner med seg, - så Heidi fikk fram både den røde og gule surkålen, å – ja da var julen reddet.. he he:) nam nam

Senere var det tid for å gå rundt palme treet, - vi hadde fraktet et stort palmeblad ned på stranden og pyntet det med glitter og annen pynt. Da var vi ikke sene med å gå rundt palmen og synge julesanger.. Store og små var kjempe ivrige, sang for full hals og danset i ringen med sand mellom tærne.. Helt utrolig opplevelse, men absolutt og anbefale..:) Anders og Tobias var opptatt med sin egen lek, så de badet og koste seg i strandkanten..

Sangen satt løst hos mange så det kom flere gitarer og trommer frem etter hvert.. Det ble et sangkor med et usedvanlig rikt reportuar.. Det ble en god blanding av skandinaviske sanger og viser.. Moro var det lell, - en helt annerledes julaften, men allikevel en som aldri går i glemme boka..:)

Mustique, dette er paradiset til kjendisene i Caribbean..:)

Vi setter kursen vider sydover i Antillene. Mustique ligger bare 25 NM fra Bequia. Vi får en skikkelig huske tur over, særlig der Atlanteren kommer rett inn.. Det er skikkelig bølger.. Vi seiler inn i sundet uten kartplotter. Men vi leser på kartet at det skal være en grunne like før bukten.. Merking er noe de er kjempe dårlig på, så det er bare å gamble på at det går bra. Denne øya er en stor og ren park, alt er på stell her for å si det sånn.. Vi var mange norske båter her første dagen, så vi hadde en kjempe hyggelig kveld på øyas populære bar ”Basils”..:)

Vi ønsker å ha nyttårsfeiring med så mange norske båter som mulig. Men det er visst mange forskjellige ønsker der ute så det var visst ikke så lett å samle alle på ett brett denne gang..

Vi bestemmer oss for å bli, - å feire dagen med Smily 4. Store og små har det veldig hyggelig sammen, så det ble en kjempe hyggelig kveld med fiskesuppe og hummer til middag – slett ikke noe verst alternativ, til nyttårskalkunen hjemme..   

Det ble kjempe vellykket, - når man tenker på hva vi trodde dagen før, - at det kun ble bananer og kokosmelk! - He he

Etter et fantastisk show i Thea, - hvor det var Queen konsert og en liten solo opptreden av Herr. Bostad, - dans og sang av jentene. De er så flinke, at vi voksne sitter alltid med åpen munn og er like begeistret hver gang…J

Tiden var inne for å sjekke begivenhetene på land. Det gikk rykter om at det skulle være et helt fantastisk fyrverkeri på denne øya. Æhæ, det blir spennende da tenkte vi, og dro da parallell med Disney fyrverkeri..

Basils bar var stedet denne kvelden, men vi var ikke helt fornøyd med det og setter oss bak i en stor pick-up TAXI, for å sjekke den andre nyttårsfesten på øya.. Lasteplanet var nesten full, men alltid plass til noen romper til.. Vi snakker med et hyggelig par fra Miami, de hadde billetter og det måtte man ha for å komme inn på denne festen.. Å det var nå klart at det var her kjendisene var!!

Hadde ikke noen forhåpninger om å komme inn da vi ikke hadde noen billetter. Men Finn spurte og satt opp de dådyr øya til en vakker dame i døra.. ”Just a minute - Sir” En stor svart mann kommer og møter oss og vi går 50 meter inn i hagen, etter mye prat frem og tilbake får vi komme inn – tross at noen gikk i shorts.. Det var store gjerder rundt hele hagen og mange sikkerhets vakter overalt.. Er det mulig – plutselig var vi inne på den kjendis festen og fri bar!!!

Vi var en av de første – så vi fikk full kontroll på alle som beveget seg rundt på dette stedet... he he

Det var jo som å komme inn i den salen, bare det var med gress og åpen himmel, - det manglet ikke noe for å si det sånn.. Det sto 2 party telt inne på plassen, her hang det flotte gull gardiner i det lekreste velur stoffet, og store deilige hvite sofa seter i hvert hjørne og da på hjørne bordene den lekreste lampa du kan tenke deg..

Danse gulvet var ca. 50m2 stort, også i ekte eike parkett. Ungene var raske med å danse og ha det gøy der.. Det var pyntet med små lys i alle træne rundt, helt ubeskrivelig stemning…!!!

Hagefesten til Olsen på Alshus er langt i fra slikt pyntet for å si det sånn.. Men vi kommer langt med party teltet til Høili, det eneste vi kan måle oss med og som vi kan ha felles er vell den hvite duken..ha ha

Men ingen kan måle seg med stemningen vi pleier å ha ut på kvelden da.. he he

Det gikk ikke lenge før vi ser Mick Jagger danser sammen med kona på danse gulvet.. Herregud er det mulig, selveste rocke kongen står rett foran oss og små tripper… Ja, men noen rocke konge var han ikke akkurat der på gulvet, mannen begynner å bli gammel og merke årenes gang, men for en Legende..

Bare noen minutter senere kommer Hugh Grant trippene med Champagne glasset, - han var skikkelig stilig å se på jenter - live!! He he –

Amy Winehouse velger å stå i baren å drikke vodka rett fra flaska.. Ikke mye sjarmerende dame for å si det sånn – men for en sanger!!

Klokken var 24.00 – Happy New Year!!! Vi ønsker 2008 velkommen og gleder oss masse til dette spennende året som ligger foran oss med blanke ark og nye utfordringer…J Men for et fyrverkeri – det var en flopp og plutselig var det over.. Alshus har jo bedre jo.. he he

Ja, så var alle i gang med å ønske hverandre - Happy new year! Å jeg rett bort til Micker’n, smask – smaks, sånn en på hver side av kinnet vet du..he he ”Happy New Year – Darling” (alle sier jo sånn..) - å herregud han sier jo det samme til meg og vet du.. Ære mulig!!!! Jeg synes det var drit stilig jeg da.. he he - 2008 kommer til å bli et kjempe år… J

Senere starter det skikkelig å regne, - det får jo alle til å komme inn under teltene og det blir fort trangt. Truls og Finn står i rett og er så pene, plutselig står Jennifer Aniston ved siden av Truls, ja de står skulder til skulder.. hmmm Da han oppdager det, flytter han seg ikke en millimeter for å si det sånn.. he he

Han sto og sto og sto.. Jenta var like nydelig i virkeligheten, Truls glisa fra øre til øre, ja, - nå nesten 14 dager etter sitter gliset enda.. he he

Det var så mange film skuespillere der, man vet ikke navnene på alle men har sett de i en og annen film. Tommy Hilfiger var også der.. Ikke noe stort med det se.. he he

Ellers var hele greia helt AMAZING!!!! Kjempe moro å ha vært der! 

Takk til Finn på Smily4, han var vår pådriver til at vi ble der den kvelden..:) Kommer aldri til å glemme Nyttårsaften 2007!! J

I skrivende stund ligger vi nå på Union Island. Vi har siden Mustique vært innom Tobago Cays og Palm Island. Dette er Grenadines og et helt fantastisk nydelig paradis. Det er store korall rev rundt disse øyene så de er godt beskyttet mot Atlanterhavs sjøen.. Å for snorkling helt ideelt.  

Vi vet ikke helt om vi går noe lenger syd nå, - vi tenker på Grenada. Men det er 120 nm tur retur og det er ikke særlig fristende da vi vet det er mye sjø og vind hele veien.. Så da er det like greit å kose seg i dette herlige øy riket.. Vi har nå fått en hyggelig melding om at Elisabeth og Geir kommer og besøker oss i slutten av Januar på Martinigue, - å det skal bli koselig med litt besøk igjen..:)

Vi har også bestem oss for å gå til New York og ta den nordlige ruten hjem. New York – Falmouth/UK. Truls er så heldig å få med seg Endre og Mathias på denne reisen.. Gud – det er deilig!! Truls begynner allerede å glede seg til reisen hjem, nå har Atlanterhavsturen lagt seg og han er igjen klar for havet.. Ja, da er gutten i sitt rette element for å si det sånn.. Her sliter både Marthe og jeg med fortsatt litt kvalme under seile etappene.. Helt utrolig at man ikke har blitt immun mot dette sjøuhyret enda…

Vell vell godt folk, ha en så fin januar som det går an.. Nå er vi jo på den riktige siden av 2008, og det går bare den riktige veien.. Vi må bare klype oss i armen og nyte dagene, - plutselig er vi hjemme igjen og hverdagen tar oss. Men vi må si at vi gleder oss til å seile opp svenske kysten og nærme oss hjemmet i juli måned…he he Håper å tror vi treffer noen kjente da som har begynt ferien sin..:)

PREKÆS!!!:) Don’t worry, - beeeeee happy..:)

Over og ut fra

Olsen banden i Karibiske farvann..:)