Distanse siste døgn: 154 nm

Distanse siden start: 1905 nm

Distanse til St. Lucia: 852 nm

Snittfart siste døgn: 6,4 knop.

Snittfart siden start: 4,96 knop

Vind siste døgn: 8-15 knop NW

Bølger siste døgn: 1,5m- 3m.

Kurs kl.12.00: 290^o

Middag: Biff med provance poteter og soppsaus. Servert med to flasker rødvin.

Nok et deilig døgn på sjøen er forbi. I går feiret vi at det kun var igjen 1000 nm til St. Lucia. Det ble markert med sjampanje på dagen, og deilig biff middag på kvelden. Biffen var utrolig deilig og mør, og servert med rødvin, ble dette et skikkelig herremåltid. Men selv et herremåltid kan bli grisete i gyngende båt. Espen hadde akkurat fått satt seg da Erlings rødvinsglass kom deisende ned i tallerkenen hans og forvandlet soppsausen til rødvinssaus. Så klart havnet en del av denne blandingen også i fanget hans. Etter å ha smakt på maten, som nå smakte som en god Spansk rødvin, ble også Espen servert vin i glasset. Det gikk akkurat en bølge før samme leksa skjedde igjen. Rødvin i maten og ”rødvinssaus” i fanget. Det ble etter hvert ganske mye saus på tallerkenen, så hver gang det kom en bølge, måtte både denne og rødvinsglasset gyrostabiliseres. Det blir vanskelig i lengden samtidig som man spiser, så det endte med et rødvinsglass nummer tre i fanget for Espen. Nå ønsker Espen seg ny shorts til jul.

Gode og mette gikk vi løs på nattevaktene. Vi hadde ganske god vind hele natten, og vi fikk unnagjort mange nautiske mil. Midt på natten var Tor langt borte i sine egne tanker da plutselig noe traff han med et høyt klask i brystet. En noe forskremt Tor spratt opp og som et lyn. I cockpiten lå det en svær flyvefisk og sprellet febrilsk. Der fikk den ligge til den ga seg med sprellingen. Deretter gikk Tor frem med en papptallerken og vippet den døde fisken bord. En temmelig traumatisk opplevelse som endte med at Tor ble sittende under sprayhooden resten av vakten i frykt av å bli truffet av enda en flyvefisk.

Ellers går dagene som vanlig. Espen knuste Nikolai i sjakk, Stieg Larsson bøker går ned på høykant, og selv Pedersen brødrene blir brunere for hver dag som går. Vi trives.

Hilsen Seafarer