Blogg 39 - Dag 10 - Feiring igjen. 

Internett drypper nyheter fra verden til oss i små porsjoner og vi innser mer og mer at vi har levd i vår egen lille boble her ute på havet mens alle andre i verden har vært opptatt med Corona. Konsekvensen er at vi også har begynt å tenke mere på dere der hjemme som lever i små spøkelseslandsbyer på en evig jakt etter doruller og boksemat. Vi har også begynt å tenke på konsekvensen for oss selv. Vi er liksom et stykke hjemmefra. Må vi slå oss ned på en øy i Fransk Polynesia et halvår. Fiske, dykke, plukke litt perler, spise bananer (eller hva det nå er som gror på øya), smøre oss med solkrem, smøre oss med tålmodighet, filosofere over livet og hvordan i all verden Donald Trumf kunne bli valgt og ikke minst bli god i Fransk. Hvor ille er det da mon tro? Har de hatt vet nok til å få importert god Fransk vin før Coronaen slo til? 

Eller er det tryggere enn å lete etter et fly og en flyplass hvor det med stor sannsynlighet er mange som er smittet som vandrer rundt? Kommer vi oss i det hele tatt hjem om vi skulle ønske å forfølge det alternativet om noen uker? Hva med å kjøpe vår egen seilbåt her nede når vi hopper av Sana for så å seile hjem selv? Det tar vel bare et par år?  Foreløpig har konklusjonen vært at vi får bare vente og se. Fortsette planen vår inntil videre. Marquesas om en drøy uke, nærmere bestemt Hiva Oa. Regner med at de slipper oss inn selvom det ryktes at de har innreise restriksjoner. Vi har jo vært i karantene mer enn to uker så det går nok bra. 

Vi synes synd på Sana. Hun har jo ventet på å få besøk av familie og nære venner når vi hopper av i Tahiti om noen uker. Det blir det vel neppe noe av. Som de fleste andre reiseplaner blir vel de også utsatt eller kansellert. 

Men vi feirer Skipperns bursdag idag. Kake og bursdagssangen var på sin plass. Hurra ! Til og med presanger vanket det. 

Katarina har trimmet og vasket klær i dag. Alt i ett. Bøttevask. Det er lenge siden det tenker jeg. Opp og ned, gnukke og gni, vri og vrenge og ergo trim. Jeg ble plutselig veldig opptatt med noe veldig viktig på annet hold. Hvem skal sørge for at vi får mere fisk for eksempel? Og det må jo planlegges nøye og utføres med stødig hånd, eller hur?

Og så den obligatoriske oppdateringen på vinden. Den blåser i dag også men noe svakere enn tidligere. Vi har satt opp Blue Water Runner og seiler platt lens (nei ikke slått lens - vi slår ikke ombord - kun når vi krysser og det gjør vi ikke). Det går ikke så fort som før og i tillegg har vi fått motstrøm. Det skal ikke være motstrøm her. Hvem i all verden har klart å snu strømmen? Har vannet blitt redd for Corona også nå slik at det rømmer fra Kina og gir oss motstrøm? Uansett årsak, stopp det tullet der. Vi vil ha medstrøm for det står det i boka at det skal være. Jeg har viftet med boka ut mot havet og sitert høylytt, men Neptun nekter å lytte. 

Ellers er det ikke så mye å rapportere fra det store havet. Vi ser ingen båter, vi ser ingen  ting bortsett fra en og annen fugl, en haug med flyvefisk, havet og fullmånen. Disse fuglene som er her ute, får jo ingen fast jord uten føttene. Hva når det blir storm? Blåser de i det eller blåses de avsted? De ser ikke så forblåste ut så da har de det vel bra da får vi tro.

Og med disse troende ord, avsluttes dagens blogg.