Blogg 17 - dag 5 i sjøen - Ekvator. Vi har nå gjort unna 5 døgn i sjøen eller det er jo løgn, på havet er mer passende. Vi har passert ekvator, midt på natten, så den store feiringen uteble, foreløpig. Vi har gjort noen ofringer til Kong Neptun, men det kommer jeg kanskje tilbake til senere. Vi ofret ingen av mannskapet. Sier det for sikkerhets skyld i tilfelle noen skulle ha slike fantasier. 

Vi har også fått landkjenning ! Det var trolsk å se den første øya på Galapagos stige opp fra horisonten. St. Cristobal heter øya og har helt klart sin opprinnelse fra vulkanvirksomhet. Vi seiler nå nedover østsiden av øya og skal ned på sydsiden hvor vi har målgang. Vi kommer inn som båt nr 4 i monohull båtene og det er jo bra. Usikker på hvor mye andre har kjørt motor i forhold til oss så det er mulig at resultatene blir annerledes når motorbruk er gjort opp. Har vi gjort det veldig bra, skriver jeg om det i en av de neste bloggene. Ellers ikke. Ikke nødvendig å gni det inn. Vi er fornøyde og det er det viktigste. 

Et vindu til badet i akterkabinen var ikke lukket i natt og på en helt utrolig måte fikk vi en blindpassasjer. En liten akkar (blekksprut) lå inne på badet og rundt om på dekket lå resten av familien. Det var en stor familie, en veldig stor familie, ja hele slekta som hadde lyst til å være med på båttur men de hadde ikke gjort hjemmeleksa si godt nok. De hadde ikke funnet ut at en båt ikke har nok vann på dekk for en akkar, stakkar, til å overleve. Det ble et  tragisk utfall for slekta. Desverre oppdaget vi tragedien for sent og derfor blir det ingen akkar til forrett. Da kunne vi jo også ha holdt en liten minnetale for de. 

Når vi har passert mållinja blir det å ligge på svai. Finnes ikke bryggeanlegg for oss her. Vi har reist det gule flagget (m.a.o. Vi har ikke tollklarering). Vi vet at 8 - 12 pers. skal ombord for å sjekke hva vi har med oss og hva vi ikke har med oss. De er veldig strenge. Båten blir som tidligere nevnt også inspisert under men der burde vi være trygge. Har ikke lyst til å gjøre den manøveren en gang til. 

Litt mere fugleprat. En fugl har måttet gå på planken og har vel tenkt å holde seg der og prøve å bevise noe alá Thor Heyerdahl, kanskje. Morsom var den ihvertfall.

Nå er vi så nære land så nå får jeg vente til i morgen med å skrive mer. 

Og med disse svært så konkluderende ord avsluttes dagens blogg.