«Oh what a beautiful morning». Solen stikker litt frem, helt oppe i 15 grader i kabinen når jeg sto opp i dag, det skal bli nydelig vær, medvind til neste stopp som vi ikke vet hvor er, vi er nesten tomme for fisk i fryseren og kan fiske litt igjen og har gode venner om bord. Hva mere kan man ønske seg. Flott å ha med seg Arne og Nina. Flinke seilere og sjøfolk og hyggelige stunder. Vi føler oss privilegerte.

Jeg må komme med en korreksjon til gårsdagens blogg, det var nemlig 4000 og ikke 400 sauer på øya. Vi oppdaget dette når vi tok Håkon på ordet (han foreslo mere toppturer og mindre bading), droppet morgenbadet (riktig nok på kvelden) og tok en tur på den høyeste toppen på øya etter middag. Panorama utsikt. Se bildene. Det er ubeskrivelig vakkert her oppe med tusenvis av øyer.

Vi var veldig glade for at det er naboøya som har de virkelige høye toppene ellers hadde det blitt utfordrende å komme opp på toppen uten helikopter og det ville bli i dyreste laget og Håkon ville ha blitt skuffet. Der oppe var det for øvrig et stort radar anlegg og lenger ned i fjellsiden et stort hull i fjellet. Dette var i sin tid veldig hemmelig, selv om det er stort og synes for alle.  Amerikansk anlegg, nå benyttes det som konsert sal for Træna festivalen som finner sted i juli. Hvordan Amerikanerne kom hit vites ikke, men kanskje de mistet kursen når de skulle hjem fra spiontokt i Russland og havnet her og da måtte de jo ha noe å finne på inntil noen kunne peke i riktig retning. Dette var jo før internett og kartplotterens tid. Etter Trumpern kom til makta må vi vel betale for det.

Nå er brødet ferdig i stekeovnen og sulten gnager så nå blir det en pause i skrivingen.

Og nå er jeg tilbake igjen. I dag og i morgen skal vi snirkle oss igjennom dette tette øyriket i solskinn og medvind. Faktor 50 solkrem smøre-vær (i hvert fall for jentene (og oss gutta om vi blir minnet på det en fire, fem ganger)). Å smøre seg er noe skikkelig herk, smøring på øra og på nesa og så sklir det inn i øya og så får vi kjeft fordi vi ikke har smurt ut kremen godt nok. Et etter et par timer er det mas igjen. «Du må smøre deg igjen» og vi argumenterer sterkt for at i ikke har vasket oss i ansiktet siden frokost i går og at egentlig burde kremen fra i går holde, men det holder ikke, så klisset kommer fram igjen. «Vi maser jo bare fordi vi er glade i dere» Se = kvinnelist. seilhansker og solkrem passer dårlig sammen. Tauene blir fulle av solkrem (og de blir jo ikke nevneverdig solbrente) som igjen smitter over på seildressen som heller ikke blir solbrent. Men det er vel prisen å betale for litt sol, selv her i nord.

Etter å ha kastet loss stoppet vi på en passende grunne midt ute på havet og siden vi ikke kunne bestemme oss for om vi skulle ha torsk eller sei, ble det en 5kg’s sei, en 1kg’s sei til dessert og en 4kg’s og 3kg’s torsk til garnering. Vi seiler i et av verdens beste matfat. Mens sløying og filetering ble unnagjort tuslet vi oss videre til Lovund hvor vi fant ut at det beste havnen var for grunn for oss så vi la oss ved den kommunale brygga som ikke var noen innertier og dessuten fant vi ut at en topptur ville innebære klatring og gåing hele 600 høydemetre så vi kastet loss før Håkon fant ut at vi var der. Etter en telefonsamtale med Prikken, vår personlige spesialist og rådgiver når det gjelder Helgelandskysten, fant vi ut at vi skulle ha gått til Kongehavnen lengst nord på øya, men med tanke på topptur, seilte vi videre til Sleneset.

Sleneset var en av de flotteste havnene vi har vært i på turen. Supert anlegg med alle fasiliteter og en lokal havnevært som kom oss i møte. Han ventet nok delvis på at vi skulle komme etter at vi hadde ringt han i går p.g.a. dybden. Her er det masser av flate øyer så en topptur er fullt mulig her. Vi tar vel en sykkeltur til den lokale puben som ligger et par km unna. Den ligger på en liten topp som vi har bestemt er den høyeste på øya slik at Håkon blir fornøyd.

Innseilingen ga oss en stor utfordring. Arne og Skippern leste kart og terreng om igjen og om igjen, kart og merking stemte ikke overens men vi visste at det var grunt og vi fant ikke ut hvor vi skulle gå, men vi kom oss omsider inn. Havneverten kunne fortelle at kartverket nettopp hadde vært der og flyttet på en stake fordi en del seilere hadde hatt vanskeligheter med å skjønne merkingen. Jævla hestk… nå har det blitt helve… uforståelig for folk som kan navigere og som har kart som er sata… oppdatert for 2 måneder siden, men glosene roet seg litt etter vært og havnen er flott, men egner seg kanskje best i relativt stille vær selv om havneverten sier noe annet (og glosene litt mindre utpreget når vi kommer ut av Nordland og inn i Nord-Trøndelag.

Vi hadde tenkt å snirkle oss i mellom skjær og øyer i morgen, men en lokal taxisjåfør på sjøen fortalte at vi ikke kunne stole på kartene (de jævlige h…k… hadde ikke gjort jobben skikkelig).  Så det blir nok å følge en litt større lei, men det tar vi mer om i morgen.

Nå er det på tide å forberede seg på kveldens klatretur med sykler i en deilig kveldsol som står høyt på himmelen. Og siden kvelden nå tar slutt selv om solen står høyt på himmelen avsluttes kveldens logg (og siden de andre sitter i på i  annen etasje på klubbhuset og koser seg med litt brus).