Droeye 11 dager har gaatt siden vi la ut fra Las Palmas og vi begynner saa smaatt aa se frem til aa komme iland i Karibien. Dagene gaar mer og mer over i hverandre med en kontinuerlig monoton stroem av vakter, maaltider og soeking etter hvile som innimellom brytes opp av ikke planlagte aktiviteter som mer eller mindre dramatiske broacher og seilskifter.

 

Som idag formiddag da brasen (tauet som holder spinnakeren paa bomsiden) roeyk for andre gang. Naar slikt skjer saa er 101 ute, og alle mann maa toerne ut momentant for aa berge seil og fartoey. Igjen endte det godt takket vaere den rutine vi etterhvert har opparbeidet. Naa har seil- og riggansvarlig Leif forsterket brasendene etter alle kunstens regler med skinn og kraftig tape slik at dette ikke skal skje igjen, og spinnakeren staar flott i fronten av skuta og drar oss frem rett mot maalet i 8-10 knops fart.

 

I natt fikk vi oppleve vaar foerste litt mere skikkelige squall (regnbyge med kraftig vindoekning). Vinden steg paa kort tid fra 10 sm til 17 sm samtidig som at regnet hoeljet ned. Hallstein og Haakon, som var paa vakt, beholdt roen. Takket vaere dette sammen med at vi hadde vaert forutseende nok til aa reve storseilet et par timer foer samt seile med spridd genoa gjennom natten, kunne de lose skuta trygt gjennom uvaeret.

 

Vilepausene utnyttes saa godt det lar seg gjoere enten med soling paa dekk, liggende i salongen med en god pocketbok eller i senga enten i dyp soevn eller med deilig musikk paa oeret eller begge deler. Til enhver tid av doegnet er det en eller annen som ligger i senga og soeker etter Ole Lukkeoeye.

 

Varmen er mer og mer uutholdelig her i tropene, og det er begrenset hvor trivelig det er aa vasse mellom svette og klamme godt voksne mannfolk dag ut og dag inn. Ikke rart da at tankene mer og mer gaar til de yndige der hjemme som vi vet lengter etter sine helter paa sjoeen. Vi gleder oss til aa se dere igjen!

 

Ship 'ohoi!

 

Hilsen oss paa Capraia!