Lofoten dag 8
Kjære venner, Da har vi kastet loss fra Skudeneshavn. Vi sov utrolig godt bortsett fra at Håkon slet med noen drømmer (sikkert noe HR greier). Vi startet kl 0900 og fikk fylt opp den ene tanken med Diesel som snart var tom
og deretter tuslet vi igjen for motor i lite vind gjennom Karmøysundet og forbi Haugesund i deilig vær. Livet var herlig.
Som nevnt i forrige blogg hadde vi bestemt fisk til middag i dag. Dermed ble fiskeredskapen behørig gjort klar og så bar det litt til havs etter Haugsund til en passende grunne. Et er par forsøk (og noen pølser
til lunsj på grillen akter), ble snørene slenkt ut. Det kom en Hyse, men vi ville jo ha torsk men vi er jo litt rustne fiskere så vi måtte trene litt mere på den rette tvisten med over og underarmen som er så utrolig forlokkende for torsken. Tvisten måtte
hjelpes av litt hoftevrikk og vips (ikke Vips – man kan ikke Vipse torsk riktig enda) så satt en pen torsk på litt under 3 kg på kroken.
Sløyekniv og filetkniv ble funnet fram og etter litt famling lå to nydelig fileter klare i vasken for senere tilberedning sammen med litt torskelever.
I skrivende stund er vi ferdige med Bømlofjorden som er begynnelsen på Hardangerfjorden (og nei vi så ikke noe blomstring men kjøpte noen epler i butikken til trøst).
Målet for dagen er Bekkjarvik hvor en hyggelig (ung? = under 60) guided oss via sms om hvor vi burde ligge. Vi går nå for fulle mugger og gjør 7,8 knop med ETA (for de uinnvidde, i denne sammenheng betyr det
ikke å spise men Estimated Time of Arrival) kl 1930. Bloggen fortsetter etter ankomst om vi ikke blir for trøtte etter den kjente effekten av torsk og rødvin.
Og den effekten slo selvfølgelig til (og nei, det ble bare en flaske med husvinen som selvfølgelig heter Capraia) så det ble altså fortsettelse i dag. Etter en helt fortreffelig måltid ble det en liten spasertur
for å se på omgivelsene. Et lite samfunn men veldig imponerende med meget velstelte hus og hager. Nabobåten var en Fleming på drøye 70 fot med Amerikanere om bord. Det ble veldig fristende å spørre hva de synes om Donald (ikke Duck, men han andre morsomme)
men fant ut at det kanskje var å friste skjebnen derfor ble det natti, natti og slutt på blogg 4. |