TPR Race 1 - Raiatea til Bora Bora

Position:
16:30.80S, 151:46.17W Dagen
grydde med lite vind i dag også. Etter å ha fått kjøpt inn noen bagetter, fylt
opp med vann og diesel, så bar det på vei til startstreken. Fylle vann gikk ikke
helt etter planen, da vi først måtte flytte oss fra påfyllingsbrygge fordi en
skulle fylle diesel, og etterpå så fant vi ikke tilkoplingen til krana fra
slangen. Etter mye om og men, så fant vi en tilkopling på en annen kran rundt
hjørnet på bensinstasjonen. Etter alt var klart, var det bare 15 minutter igjen
til start. Fossende for moter, over startlinja feil vei, kom vi noen få minutter
føre starten for multuhulls. 15
minutter senere var vi klarte for start, i lite vind og mange ivrige båter og
seilere rundt omkring. Vi la oss som vanlig litt bak i feltet. Etter en, etter
vår mening, en perfekt start (ingen skader), så var vi godt i gang som 3dje
siste båt over startlinjen. Det var meget varierende forhold, men vi fikk ut
spristake med genuaen på ene siden, og storseil og kryssfokka på andre. Det gikk
bra unna, og vi passerte noen båter. De skreik bak oss at vi hadde et seil for
mye ute. Ble litt usikker da, om det var begrensninger på antall seil. Vi fant
ut av vi var innenfor reglementet. Litt
lenger ned i lagunen, skulle vi gjennom noen litt trange passasjer med korallrev
på begge sider. Vi var redde for båtene våre, og arrangørene var redde for
korallrevene. Grand Filou, den raskeste WARC båten, en Shipmann 64 - en fantastisk seilmaskin, hadde fått
opp alle seilene inklusive en stor genaker og dundrende i full fart på venstre
side. Da bestemte den ene av de franske båtene (ikke WARC) seg får at han skulle
de ta. De pressa ham over på siden mot revet, så Grand Filou hadde tre valg: 1.
kollidere med Franskmannen, ta ned seilene og senke farten eller å kjøre på
revet. Vet ikke helt hva han hadde valgt, men resultatet ble i hvert fall at han
dundret på revet i full fart. Vi passerte alle forbi i forskrekkelse å så at
Grand Filou satt fast på revet. Det
gikk ikke så bra for Ronja, det var lite vind og vi er fortsatt ikke eksperter
på å skifte seilføring (vi er vant til å sette seilene og så står de i flere
dager uten behov for endring). Vi kriget i bakerste feltet med noen andre
franskmenn, noe som i og for seg var spennende nok. Det
gikk likeens for A Lady med gutta om bord. De ga seg 500 meter fra mållinjen, da
de ikke klarte å nå den innen de 2 timene. Etter
en times tid, så kom jaggu Grand Filou i full fart fossende forbi oss alle
sammen og endte til slutt på andre plass (med en grunnstøting). De hadde fått
hjelp av en Wild Tigris (en annen WARC båt) og hadde blitt trukket av revet. Så
ut som at alt var bra med båten, men det var en 1 meter lang fure inne i revet.
Litt
utpå dagen så kom den første hobby cat’n inn til mål, og da er reglen her nede
at de stenger mållinjen etter 2 tiimer. Vi, og de mange andre, hadde ikke sjansj
til å komme inn i løpet av disse to timene, så vi startet motoren og putret inn
til ankringsplassene på Bora Bora. Her
var det et kjempeparty på kvelden. Det var White Dress party på øya til Hilton
hotell. Super mat, (men veldig lang kø til bufetten) vin, underholdning og
stemningen var det ikke noe å si på. Vi
ga oss ved 23 tiden, og gjorde oss klare til neste dag med nye
muligheter. Ikke
helt da, når vi kom tilbake til båten så hadde noen andre regatta båter ankret
opp ganske nærme oss og Crazy Horse. Vi satt oppe en times tid og lurte på hva
vi skulle gjøre, det er ikke så greit å trekke opp ankret om natta og flytte
seg. Men da en av båtene deiset inne i Crazy Horse , så halte vi opp
ankret og fant oss en ny plass i mørket og mellom båter med full fest rundt om
kring. Etter
en ½ times tid var vi godt ankret opp igjen, og vi kunne gå til køys hele
gjengen. |