Cadiz

Coordinates:
W06.15.390, N36.34.764 Etter
å ha tatt farvel med Mona og resten av familien, så satte vi kurs for Cadiz fra
Vilamoura. Været
var strålende, men alt for lite vind for å kunne seile, så det ble motorkjøring
igjen. Det
har vist seg å være lite vind her inne langs Algarvekysten. Foruten middels til
kraftig vind fra Nord om ettermiddagen, er det oftest ganske svake vinder langs
kysten. Vi
startet fra Vilamoura ved 12 tiden, og forventet å være fremme Pourto Sherry i Cadiz en gang midt på
natten. Mannskapet på Mio, som ventet på oss i Cadiz har fikset plass, slik at
vi har et sted å fortøye når vi kommer i løpet av natten. Rett
før det ble mørkt fikk vi besøk fra guardia de civil som kom inn i full fart med
en kjempe lang ”cigaratte”. Etter å ha tatt oss nøye i betraktning hilste de og
dro videre. Vi
hadde forventet at det skulle være lite eller inget fiskeutstyr over Golfo de
Cadiz som er over 500 meter dyp. Men nei da, det var fullt opp med forskjellig
saker som blinket hvit og rødt gjennom hele natten. Plutselig,
midt utpå Golfo de Cadiz, var det noe med kraftige hvite lys foran båten, som
kom raskt nærmere. Radaren var på og viste ingen ting, spooky …. Så plutselig
forsvant lysene og det begynte å blinke rødt, hvit og grønt – det var et fly i
lav høyde. Etter hvert forstod vi hva det var, det var fly som hadde lettet
flyplassen til Cadiz. De kommer godt utover havet føre de får tilstrekkelig med
høyde til at de skrur av landingslysene. Vanskelig det her med avstand om
natten. Så,
rundt klokken 23:00 så var det noen som så ut som eksplosjoner foran båten. Det
så skikkelig skummelt ut. Først var det noen blaff, og siden så det ut som
granater som eksploderte i sjøen. Det skjedde flere ganger, og vi burte å lure
på hva fankern er dette. Så, plutselig kom det en eksplosjon som viste seg
tydelig som en rød ball rett over havoverflaten. Det var fyrverkeri i Cadiz, som
for oss som var 30 Nm unna, så ut som eksplosjoner rett over
overflaten. Midt
oppe i alt dette så hørte vi plutselig Tor-Jo fra Mio på VHFen. De hadde nettopp
kommet hjem fra middag og skulle bare sjekke om vi var innen rekkevidde – og det
var vi. Resten
av turen gikk uten noen hendelser, og når vi kom inn kl. 03:00, så stod Raluca
og Tor-Jo der og tok oss i mot (kjempe koselig). Det
ble en kort prat om nattens hendelser, og siden rett i seng.
Jan
Morten |